ljosnes.no
Strihåret dachsvalper
Om oss
Erlend
Hangaren / modellfly
Cozy Mark IV
Video
Sideoversikt
Gjestebok
e-mail me




Om meg

 

Jeg er født i 1965 i Elverum. Er yngstemann i en søskenflokk på fire. Med far som jobbet i Forsvaret ble det en del flytting i løpet av oppveksten, og med videre studier og andre ting har jeg bodd temmelig mange steder:

Haslemoen (2 ganger)
Elverum
Trondheim (Nardo)
Kattem (2 ganger)
Trondheim (Romolslia)
Hommelvik
Hundhamaren
Oslo
Dimmelsvik
Uskedalen

Den lengste sammenhengende perioden har jeg bodd i Trondheim m/omegn, faktisk i rundt 20 år, så jeg føler meg som Trønder med stor T og jobber i dag for et firma med hovedkontor i Trondheim - DI Systemer AS. Jeg sitter og programmerer administrative systemer (regnskap, fakturering og lønn) fra mitt hjemmekontor. Programmeringen foregår i Cobol - et utdøende språk pr. i dag, men likefult veldig sterkt og funksjonelt til vårt bruk.

Jeg er gift, har 5 barn (fordelt på 2 kull... 2+3) i alderen 22 til 10. Tre bor hjemme i dag, en er i militæret men er innom stort sett hver helg, mens eldstejenta bor i Trondheim. Ellers har vi en strihåret dachshund på tre år (tispe).


Modellfly

 

Min store interesse og lidenskap er modellfly. Dette har jeg drevet på med siden jeg var unge på 70-tallet. Spiren til interessen ble nok sådd da min eldre bror satt og limte sammen plastbyggesett. Husker spesielt at han hadde hatt med seg bl.a. en diger Spitfire - tror det måtte ha vært skala 1/16 - hjem fra en tur til sjøs. Den var utrolig flott. Selv bygde jeg mange Airfix-byggesett som ble malt etter alle kunstens regler. Siden kjøpte vi raketter med strikk og fallskjerm som ble skutt opp. På den tiden fikk vi kjøpt skikelig svære raketter som kunne være nokså farlige om de traff utskyteren. Husker den største på ca. 1/2-meteren som var slik at en holdt fast halen på raketten med føttene, strammet en strikk-slynge med hendene så høyt som mulig og slapp raketten. Da gikk den forhåpentligvis rett opp forbi nesen min og høyt til himmels. Var en uheldig så traff raketten midt under haka og det gjorde VONDT... :-)

Etterhvert ble vi (en kamerat og jeg) lei av strikk, og gikk over til pyroteknikk. Vi lagde drivladninger av en blanding av salpeter, sukker, vann og avispapir. Dette stoffet brant utrolig godt! Vi eksperimenterte med forskjellige blandinger som både freste og utviklet voldsomt med røyk. Noen ubetinget suksess kan jeg vel ikke si at det ble - derfor ble ingen av oss heller "rocket-scientists". Men artig var det, og ingen av oss brant oss nevneverdig mye, eller ble skadet på annet vis - tror jeg da...

Så begynte vi å lage fly. Vi brukte gamle rakettpinner som vi samlet opp 1. nyttårsdag, pusset isoporflak og lagde vinger (dette var rundt 1978-1980), og hev dem ut fra skrenter. De fløy faktisk, men ikke veldig lenge. Det gikk ikke lang tid før jeg kjøpte mitt første ordentlige byggesett - et seilfly fra Graupner - Amigo II - 2meter med 2 kanaler. Det har jeg ennå, det er like helt (ok - det har vært reparert noen ganger da...), og en superenkel 4-kanals radio (Acoms) som opererer i 40MHz-båndet. Så har det gått slag i slag som det gjerne gjør. Hadde en lang pause når det ble småunger, studier, flytting, husbygging etc. etc. etc. Nå har imidlertid hobbyen fått prioritet igjen, og jeg er atter å se i lufta med forskjellige fly innimellom. Jeg er nok ikke den ivrigste gjesten på stripa, det skyldes at det er så mange andre ting som krever tid når en har hus og heim... men det kommer nok en dag da jeg har masse av tid, og da... :-)