PPL-A – Blokk C

Blokk C -Navigasjonsflyging

C1 – leksjon 18 – 21.6.2009: Første langtur

Søndag morgen skulle vi på tur til Kjevik. Fra nå av blir leksjonene litt spredt mellom blokkene for å få tilpasset det til vær og vind og tilgangen til instruktør osv. osv. Jeg må også mestre disse sidevindslandingene før jeg kan ta soloutsjekken, så dermed tar vi leksjon C1 nå.

Oppdraget mitt var å lage en plan for en tur til Kjevik. Med god hjelp fra Aleksander fikk jeg laget en plan som gikk på å reise “innenlands” nedover og langs kysten oppover. Men da vi hadde studert skyer osv. fant vi at skydekket sørover så veldig lavt ut så da valgte vi å ta kysten nedover og se det litt an oppover igjen. Nav-planen ble laget ferdig, og flight- plan ble ringt inn til Notam-kontoret. Var litt spent på akkurat den biten, men det gikk veldig fint. Aleksander hadde fylt ut planen og viste meg hva som skulle stå hvor. Da jeg ringte inn innledet jeg med å si at jeg var elev og at dette hadde jeg aldri gjort før. Vedkommende i andre enden var vennligheten selv så dette gikk kjempeflott. Jeg måtte også ringe til Kjevik for der hadde de PPR pga. liten bemanning i tårnet. Også her traff jeg på en vennlig sjel som var hyggelig og ønsket oss velkommen bare vi passet på å komme mens de var åpen. Så da var det bare å gjøre klar flyet og sette i gang.

Gutta på tur!
Gutta på tur!

På turen sørover hadde jeg lagt opp en nav-plan som startet da vi passerte Reve. Fulgte med på kartet og planen og logget minutter hele vegen. Planen stemte brukbart med bare 1 minutts avvik på det meste. Vinden var ikke som jeg trodde eller hadde beregnet, men det var ikke noe problem sånn sett. Måtte bare passe på å ikke stole blindt på mine kalkulasjoner men heller bruke de som rettledende og ellers følge godt med på kartet og legge opp kursen etter det. Vi lå på 3500 fot sørover og turen gikk helt etter planen. Vi kunne nyte finværet og se ned på vakker sørlandsidyll!

Her er Farsund rett under oss
Her er Farsund rett under oss

Innflyginga til Kjevik gikk helt udramatisk. Vi fikk vind omtrent rett mot oss og klarering til RW04. Landinga gikk omtrent etter boka, og taxing til GA-parkering helt fint. Vi gikk så inn på Notam-kontoret på Kjevik og la opp en ny plan nordover igjen – denne gangen basert på å fly innlandet da vi så at skydekket så greit ut. Planen var da å legge oss på 6500 fot nordover. Jeg ringte inn planen igjen, og så gikk vi og tok oss en is.

På Kjevik må vi ta run-up på veg ut til rullebanen, før vi kommer til holding-point. Det gikk greit, og etter kort tid var vi i lufta igjen og på veg hjem. Utflyginga på RW04 er slik at vi har ganske høyt terreng til venstre, så i stedet for å svinge ved 500 fot fortsatte vi rett fram til vi nærmet oss 1000 fot. Greit å vite dette når jeg engang skal lande motsatt på RW22. Da må jeg tenke på at jeg har høyt terreng og dermed legge opp downwind slik at jeg ikke descender for tidlig.
Da vi nærmet oss første passeringspunkt ved Søgne så vi at det tyknet til i den retningen vi hadde tenkt oss. Mot kysten var det fint, så vi fortsatte mot Mandal og Lindesnes for å komme forbi en towering cumulus som bygde seg opp til en liten cumulunimbus. Vi så at det var alt for mye skyer til at vi kunne ta den planlagte ruta, så vi kontaktet Kjevik og ga beskjed om at vi ville endre flightplan til “coastwise”. Dette var en ny utfordring da den gamle nav-planen min nå lå i sekken bak i flyet og dermed var ikke den tilgjengelig (kunne jo kjørt den “baklengs”). Dermed fikk jeg trent på bestikk-navigasjon som rett og slett er kunsten å finne ut hvor du er på kartet til enhver tid. Nå er det ikke så veldig vanskelig å få til dette når vi flyr langs kystlinja, da det er mange fine sjekkpunkter en kan lete etter. Turen oppover gikk også helt udramatisk. Like etter Egersund startet vi på en descend mot Reve hvor vi skulle være på 1000 fot. Da vi passerte Varhaug måtte vi være på utkikk etter fly på motsatt kurs. Etter litt speiding fant vi det og fortsatte vår descend til 1000 fot. Så fulgte vi den “vanlige vegen” til Vigdel og til slutt en rusket sidevindslanding på RW36.
Alt i alt hadde dette vært en flott tur som gikk etter planen. Jeg var fornøyd og Aleksander var fornøyd (bortsett fra sidevindslandinga mi da…) så da kunne det ikke bli så mye bedre. Nå skal jeg ha ferie, så da blir det pause i noen uker.

Nydelig vær!
Nydelig vær!

C2 – leksjon 33 – 17.10.2009: Langtur i fantastisk vær!

For en helg!

Hadde booket fly hver helg framover, så det spennende var om flyet var ok, og om været var ok. Jeg har nå igjen navigasjonsturene og instrument-timene. Vi ble enige om å få gjort unna nav-turene hvis været lå til rette for det, og så spe på med instrument-leksjoner om det ikke var nav-tur-vær.

Været denne helga så lovende ut. Et høytrykk hadde slått seg til ro uti Norskehavet og skulle gi finvær hele uka, til og med i helga. Men så var det dette med fly da. Jeg hadde booket MTT, men så havnet den på “sykehus” siden den var litt skral i framparten. Det var nesehjulsleggen som var problemet. Sist vi fløy MTT kommenterte jeg det til Morten at den var lav, og han var enig. Da var den likevel flybar. Men nå var altså demperen utslitt så MTT sto på Notodden. De andre flyene var OK, men utleid, så jeg så litt mørkt på det og hadde egentlig ikke regnet med å få fly denne helga. Det er sånn som skjer, you win some, you loose some. Men så begynte ting å skje. Pål Overland ringte meg på torsdagen og lurte på om det var greit at han fløy med meg på søndag i stedet for Aleksander? De hadde samsnakket om dette, og for meg var det selvsagt helt greit. Pål hadde jeg jo fløyet med tidligere (A8 og B5) med godt resultat! Men så var det dette med fly da. Fredagen gikk og MTT sto fremdeles på Notodden. Men så fikk jeg et par mailer fra Aleksander, og plutselig var alt i orden. NFJ hadde på et magisk vis blitt ledig fra kl. 13 lørdag og fra kl. 11 på søndag! Og som ikke det var nok, så ville min kone Torill være med på flytur! Hun har vært litt skeptisk til å fly etter at vi fikk barn, så nå ville hun ta tyren ved hornet og være med på langtur! Dette lå an til å bli en flott helg.

Vi møtte på Sola lørdag formiddag i 12-tida. Jeg hadde planlagt en langtur til Stord, Bergen, Kvinnherad (hjem altså), Haugesund og Sola. Været var rett og slett perfekt. Omtrent null vind, og helt skyfritt på hele strekningen. Vi bestemte oss for å kun ta en T/G på Flesland, og ikke gå nedpå Stord eller Haugesund. Til Flesland skulle jeg navigere etter operativ flygeplan og kart, på veg hjem skulle jeg kun bruke kniv og gaffel, dvs. bestikk-navigasjon. Ringte inn flightplan til Notam-kontoret i Oslo for strekningen Sola-Flesland. Her gjorde jeg en feil og glemte å presisere at avgangstid var lokal, så dermed ble avgangstiden registrert som UTC, og dermed to timer senere enn jeg hadde tenkt. Tårnet på Sola var som vanlig hjelpsomheten selv og fikset dette for meg (takk for hjelpen!), og så tok vi ut. Ruta gikk rett nord til Sørstokken, så nordvest mot Horgefjord og deretter inn til Flesland via Børnestangen og Haganes før vi tok en T/G på bane 35. Spennende å lande på ny flyplass, spesielt den retningen på Flesland var litt “spooky” siden stripa ligger høyt i forhold til terrenget ved baneenden, noe jeg ikke er vant med fra paddeflate Sola. Men det gikk selvsagt helt bra, og vi tok av igjen via Haganes og Børnestangen og Horgefjord. Så ba vi om klarering til å fly til Kvinnherad, og la kursen rett øst. Vi kom inn ved Husnes og fikk klarering til å gå lavt inn og la oss i 1000 fot. Torill hadde sendt en sms til ungene om at vi var på veg, så de sto klare ved huset og vinket til oss. Jeg vinket tilbake med vingene og fortsatte mot Rosendal. I det jeg skulle til å svinge fikk jeg øye på et gult fly som kom litt under oss på motsatt kurs og til venstre. Det var en kjenning fra Kvinnherad som har eget mikrofly på Stord (www.microlight.no). Han passerte på god avstand, og så snudde jeg 180° og fløy samme kurs tilbake. Da vi hadde passert Husnes steg vi til 5500 fot og satte kursen mot Sola. Underveis fulgte jeg med på kartet hele tiden og orienterte etter dette. Aleksander stilte kontrollspørsmål slik at jeg hele tiden kunne vise hvor vi var. Ferden gikk helt uproblematisk og vi landet på Sola etter 2 timer og 30 minutter. Det første Torill sa da vi fikk av oss høreselvernet var “Dette var kjekt!!” og et stort smil! Hun hadde stor-kost seg hele vegen, så dermed var den barrieren brutt. Så var det tissepause og litt inntak av kalorier og en hvil.

C3 – leksjon 34 – 17.10.2009: Ettermiddagstur til Lysebotn

Etter en time på bakken var vi klar til nok en tur. Denne gangen fikk jeg velge rute og jeg hadde da lyst til å fly inn til Lysebotn da jeg aldri har sett verken Prekestolen eller Kjerag. Dermed planla jeg ei rute inn til Lysebotn, så nordvest mot Ryfylke og så inn til Sola. Vi tok av rundt kl. 17 og hadde nok en flott tur. Et vanvittig landskap rundt Lysefjorden. Loddrette fjellvegger som folk faktisk kaster seg ut fra helt frivillig (basehoppere). Og så oppdaget jeg noe jeg ikke har sett før, nemlig vegen opp fra Lysebotn. Trollstigen go home! Her arrangerer de til og med sykkelløp OPPOVER denne vegen.

Lysebotn og vegen oppover. 27 hårnålssvinger, 29 km lang, stiger fra 0 moh til 932 moh!
Lysebotn og vegen oppover. 27 hårnålssvinger, 29 km lang, stiger fra 0 moh til 932 moh!

Vi satte deretter kursen over Ryfylkeheiane til øya Ombo hvor vi så snudde mot Stavanger og landet etter en times tid i lufta. Alt gikk etter planen denne turen også, og Torill var fremdeles like begeistret. Så måtte vi planlegge søndagen. Denne dagen skulle altså Pål fly med meg. Nå var det faktisk progresjons-sjekken for navigasjon som sto for tur, og jeg fikk i oppgave å planlegge en tur ned til Lista via kysten og opp igjen inn i landet. Deretter – hvis alt gikk greit og været var med oss, skulle jeg ut på solo-nav-tur til Haugesund! Avtalen med Pål var at vi skulle møtes klokka 1015 på Sola, da skulle jeg være klar med flyet, og vi kunne gå gjennom planene mine. Kvelden ble dermed avsluttet med en deilig pizza i Sandnes, så et par timer på hotellrommet med kart, protraktor, regneskive, linjal og papirer mens Torill kikket på TV’en og duppet innimellom etter en lang dag.

C4 – leksjon 35 – 18.10.2009: Progresjonssjekk

Søndagen var ikke været fullt så bra. Det var vi forberedt på ut fra prognosene på lørdagen. Skyene lå på rundt 3000 fot. Det viste seg at den som skulle hatt NFJ før oss ikke hadde fløyet, så da hev jeg meg rundt og tanket opp og tok en DI på flyet og parkerte det ved siden av fuel-anlegget i påvente av at Pål skulle komme. Da han kom gikk vi gjennom planene som ble godkjent, og jeg filet flightplan direkte på IPPC denne gangen. Det gikk som smurt det. Måtte også ringe til lufthavnsjefen på Lista siden de har PPR der. En hyggelig mann i andre enden ønsket oss hjertelig velkommen til Lista, og advarte oss samtidig om å være på utkikk etter kyr, rådyr og bønder på rullebanen 🙂

Turen nedover gikk atter en gang uproblematisk. Etter en stund dro Pål ut forgasservarme-knappen. Da steg turtallet! Wow – her hadde vi faktisk fått begynnende forgasserising. Han hadde merket seg at turtallet sank litt, og ville kontrollere dette. Det var bingo og atter en ny erfaring for meg. Etter dette foretok jeg denne kontrollen med jevne mellomrom. Pål sa at de forholdene vi fløy i med fuktig luft var typiske isings-forhold.

Vi fulgte planen nedover kysten til vi kom til øya Hidra. Dette er et sjekkpunkt for Lista så da avtalte vi på radio med Stavanger Control om at vi ville skifte til Listas frekvens, og lukke flightplanen vår når vi kom på bakken via radio. Stavanger sa at dette var helt ok. Siden Lista er ukontrollert fløy vi først over for å sjekke vindretningen og om de før nevnte dyr befant seg på rullebanen. Det var ikke noe vind eller kreaturer, så da valgte jeg bane 14. Tok en kort downwind og landet så helt greit. Lista er adskillig smalere enn Sola så det var en ny opplevelse. Beskaffenheten på banedekket er også ganske røft så her måtte jeg holde stikka i magen når vi rullet ut for å skåne nesehjulet mest mulig. Da vi nærmet oss landing så vi en horde med fugl på banen, så ut som kråker eller noe slikt. Ble mildt sagt litt skeptisk men Pål sa at det var bare å fortsette. De flyttet seg heldigvis for oss, så alt gikk bra. Vi backtracket og taxet ut av rullebanen og stoppet flyet med motor i gang. Kalte opp Stavanger Control og lukket flightplanen, og ba om at de åpnet neste flightplan for avgang om et par minutter. Så sa vi fra at vi skiftet tilbake til Lista frekvens og ville kontakte Sola etter at vi var airborn igjen og passert Hidra. Da vi taxet ut for takeoff var det en annen som kom taxende også og som kontaktet oss på radio og ga beskjed om dette. Vi var klare så vi ga beskjed om at vi var klar til å entre rullebanen og ta av. Han ønsket oss god tur, og vi returnerte dette og tok av og la kursen mot Hidra. Her takket vi av fra Lista og kontaktet Stavanger Control igjen og ba om klarering opp til 4500 fot.

Kursen denne gangen gikk mot Moi, så rett over fjellet mot Ålgård. Det viste seg nå at skydekket var ganske lavt, varierte mellom 3500 og 3000 fot. Etter Moi ble det klart at jeg måtte legge kursen litt lenger vest enn planlagt pga. lave skyer og høye fjell. Men det gikk greit og jeg fikk atter en gang skjerpet kunnskapene innenfor bestikk-navigasjon (altså å lese kartet og finne ut hvor vi er). Det er ganske så krevende når en flyr over fjell-landskap, men takket være noen greie sjekkpunkter i form av lett gjenkjennelige vann og veger gikk det veldig bra. Vi kom til Ålgård og ble klarert inn til Sola. Nå ville Pål at jeg skulle ta en T/G med flaps for å øve litt mer på det. Som sagt så gjort. Siste landing var en merkelanding og jeg traff merket ganske så bra – hurra! Denne turen varte i to timer, og vi tok en god strekk på bakken med inntak av vått og tørt, og tømming av div. tanker.

Debriefen gikk greit. Noen småting å plukke på, men ingenting alvorlig. Greit å få en annen instruktør til å vurdere det en gjør, og få litt andre meninger om ens flyging. Nå har jeg fløyet med fire instruktører og alle har hatt sin måte å gjøre ting på. Det har vært svært lærerikt for meg! Jeg har snakket med noen PPL-elever som ikke føler seg komfortabel med å fly med andre enn “sin” instruktør. For min del har det vært helt greit, og alle de jeg har fløyet med har jo gjort sitt beste for å få meg til å føle meg trygg og veiledet meg på beste måte! Vi har jo samme mål alle sammen, nemlig å sørge for at eleven blir så trygg og sikker som overhodet mulig før oppflyging.

C5 – leksjon 36 – 18.10.2009: Første solo-nav-tur

Pål ga så klarsignal for min første solo-nav-tur. Jeg gjorde ferdig papirarbeidet og filet to flightplaner, en direkte til Haugesund hvor jeg skulle ha en full-stop-landing, og så en tilbake via Ryfylke. Turen var planlagt til én time totalt, så da valgte jeg å ikke tanke siden vi hadde fuel for 2 timer og 30 min igjen. Pål tok DI og signet det i flyets reisedagbok, så var det bare å gå ut til flyet og gjøre seg klar. Kalte opp Sola Tower og ba om start-up i henhold til flightplan. Usj – atter en gang hadde jeg rotet med UTC vs. lokal tid. Hadde igjen lagt inn lokal tid i flightplanen mens det skal være UTC! Skjerpings, hr. Moen!!! Denne gangen var tårnet opptatt med masse trafikk så jeg fikk beskjed om å ringe Notam-kontoret og rette opp selv. Som sagt så gjort, Notam-kontoret var velvilligheten selv så det gikk greit. Kontaktet igjen tårnet og de skulle kontakte meg når dette kom inn i systemet deres igjen. Dermed ble det 10 minutters venting på bakken inntil de kontaktet meg og sa at alt var ok og jeg fikk klarering til å ta av. Tiden jeg ventet benyttet jeg til å gjøre ferdig alle sjekklister, samt spise en halv melkesjokolade og drikke vann, så det var da ikke helt bortkastet!

Tok av på bane 18, så right turn og ut via Flatholmen og Kvitsøy. Lå på 1000 fot til Kvitsøy. Derfra er det bare noen minutter inn til Skude som er første sjekkpunkt for Haugesund. På VFR-kartet til Haugesund står det max 1500 fot hele vegen inn, så da tenkte jeg at jeg skulle stige til 1500 fot for å ha litt mer høyde å gå på. Steg jevnt opp til 1500 etter Kvitsøy og lå og koste meg og så ut over havet og øyene. Da kom Sola Radar inn på øret “NFJ – jeg ser du har steget til 1500 fot uten klarering? Du må alltid be om klarering før du endrer høyde. Jeg ser du er elev så det får gå for denne gangen”. Ups – jeg trodde det var grei skuring men etter å ha tenkt meg om i et par sekunder kom jeg jo på at en må be om klarering om slikt. Her var det bare å legge seg flat. “Beklager Sola, min feil. Skal skjerpe meg, og takk for korreksjonen!”. Dermed var vi venner igjen og alt var ok.

Innflygingen til Haugesund var udramatisk og grei. Her var det litt vind men omtrent rett langs rullebanen så dermed ble det landing på bane 14. Har hatt noen T/G’s på ENHD tidligere (B6) så jeg var sånn nogenlunde kjent med området. Landet og fikk beskjed om å taxe av på Bravo og parkere på stand 8. Stand 8 står ikke på kartet i AIP’en så da måtte jeg spørre tårnet om hjelp. Det viste seg at det lå til venstre for Bravo. Parkerte der men lot motoren gå mens jeg gjorde litt papirarbeide i cockpit og tok litt mer sjokolade. Viktig å holde blodsukkeret oppe!

Etter at et par rutefly hadde landet ba jeg om take-off og at de åpnet min neste flightplan. Fikk klarering til å ta av igjen, og ut via Røksund som planlagt. Lå her på 1000 fot inntil jeg fikk beskjed om å skifte til Sola igjen. Kalte opp Sola på nytt og fikk den hyggelige operatøren tilbake. “Velkommen tilbake” sa han til og med. Jeg sa takk og ba om klarering til å operere fra 3500 fot “and below”. Det fikk jeg (nå hadde jeg skjerpet meg!) så da satte jeg kursen mot Ombo igjen som var mitt neste sjekkpunkt.

Her passerer jeg Kårstø på veg østover
Her passerer jeg Kårstø på veg østover

Skydekket innover i landet var heller lavt, så 3500 fot var ikke mulig. La meg i 3000 fot og da var jeg klar av skyene hele vegen.

Å navigere etter kartet er en utfordring på flere måter, en skal for det første fly flyet og ikke miste kontrollen over kurs og høyde. Så skal dette digre kartet brettes og håndteres i en liten cockpit. I tillegg skal jeg ha flygeplanen min lett synlig hele tiden, og så skal jeg visuelt vite hvor jeg er til en hver tid. Oppdaget raskt at det ikke alltid er så lett å kjenne igjen øyer fra flyet i forhold til kartet siden perspektivet er litt annerledes. Det er derfor viktig å hele tiden være skjerpet. Nå har jeg jo full kontroll siden jeg er i nærheten av Sola, og har GPS, ADF og VOR å hjelpe meg med. Men for å lære velger jeg å bruke dette minst mulig og heller sjekke kartet mest mulig. Underveis stilte jeg likevel inn ADF og VOR-frekvenser bare for å se at dette fungerer slik jeg tror og for å få bekreftet at jeg var på rett sted.

Fra Ombo satte jeg kursen mot Jørpeland, og så mot Stavanger og Sola. Fikk en extended downwind pga et annet innkommende småfly, og tok en perfekt (?) merkelanding med 20 ° flaps og endte helgens flyturer på en fin måte. Da jeg summerte alle turene i loggboka denne helga endte jeg opp i 7 timer og 5 minutter! Skal vel godt gjøres å få en bedre utnyttelse av en helg enn dette! Merket godt i kroppen at jeg hadde vært skjerpet lenge og det verket i ryggen og hodet. Godt at Torill kunne kjøre hjemover. Ble en matbit på ferga over Boknafjorden, det hjalp på litt. Vi var vel hjemme rundt halv ti om kvelden, passe sliten men fornøyde begge to! Det smakte med en Jägermeister da gitt?

Nå har jeg igjen kun solo-navigasjon, må da ha minimum 5 timer totalt. Siden denne turen “bare” varte i 1:25 har jeg dermed igjen 3:35 for å ha nok timer. Det skal jeg nok klare på neste tur som jeg allerede har fått i lekse og planlegge. Det blir Sola – Haugesund – Kjevik – Sola. Så nå er det bare å se an været og vente på en ny høytrykksrygg!

En video fra landing og parkering av flyet etter en lang og deilig helg! Litt “blurry” kvalitet innimellom men…


CX1 – leksjon 39 – 8.11.2009: Ekstraleksjon solo – landingsrunder

Denne turen var kun for å fylle opp “timekontoen” for å få nok solo-timer totalt. Det er slik at en må ha minst ti timer solo, og av disse må minst 5 timer være
solo-navigering. For å få dette til å gå opp var det greit å ta en liten time med landingsrunder, det passet også med været og ikke minst var det godt å repetere litt for
min egen del. Været var greit, blåste kun 5 knop fra 130 grader. Men det var en del turbulens oppe i landingsrunden, og spesielt ned mot finalen på RW18. Det ble
derfor litt utfordrende tross alt. Øvde på landing uten flaps, med 10 grader flaps og med 20 grader flaps. Pga. turbulensen var det ikke tilrådelig å bruke mer flaps. For
å være på den sikre siden økte jeg også landingshastigheten til litt mer enn normalt, for å ha en liten reserve å gå på. Logget 7 landinger denne turen. Nå er det bare å
vente på finvær så skal jeg fly en LANG solo-nav-tur!

C6 – leksjon 40 – 10.11.2009: Solo navigasjon, langturen

Jammen meg smilte skjebnen til meg nok en gang. Jeg satt på mandagen og kikket på værmeldinga, og sannelig min hatt var det plutselig meldt finvær på tirsdagen over hele fjøla, fra Stavanger til Bergen! Og som om ikke det var nok, så var LN-MTT ledig hele tirsdagen!! Fikk ordnet meg med en feriedag og avsjekket med Pål om han kunne skrive på solo-beviset. Alt ordnet seg. Så ble mandagskvelden tilbrakt over kart, PC, protraktor, linjal, operative reiseplaner og flygeplaner. Planla en tur som gikk Sola – Bergen – Haugesund – Sola. Regnet da med å ta en del avstikkere på veg til Bergen, dvs. fly via Lysebotn, over til Odda, så over til Kvinnherad og forbi huset vårt. Tenkte da å fylle bensin på Flesland, men da jeg sjekket Notam på kvelden var det jammen meg en merknad om at de var tomme for 100LL!!! Samme har det vært i Haugesund lenge, så da fikk jeg et lite dilemma. Måtte lage litt alternativer og så sjekke med Pål før jeg dro. Poenget mitt var å få fløyet de timene jeg nå manglet – dvs. 3:40 solo-nav. Planen min dekket opp for det, men så var det dette med fuel da…

Dro avgårde grytidlig på tirsdagen og var på Sola kvart over 9 om morgenen. Startet med å klargjøre flyet, som var dekket av rim. Tanket det opp og satt det til tining i sola som begynte å komme fram. ETA for avreise var 11:15 så jeg hadde god tid. Etterhvert kom Pål, og vi fant at vi måtte endre litt på planene mine, dvs. de ble endret tilbake til den opprinnelige jeg hadde. Poenget var at jeg ikke kunne mellomlande på Sola på turen for å tanke, siden jeg da måtte stoppe flyet helt, og dermed ta en ny DI som måtte kvitteres ut av instruktør igjen… ikke enkelt dette her. Ble enige om at jeg tok opp endringene av de allerede innsendte flightplanene med LTT etterhvert som det trengtes. Greit å få trent på slike ting også!

Så bar det avgårde – litt forsinket men det skulle jeg kunne ta igjen på vegen. Været var som sagt helt topp, bortsett fra noen lave skyer sør for Sola. Dit skulle jeg nå uansett ikke, så det plagde ikke meg. Kursen gikk først inn til Lysebotn hvor jeg cruiset i 6000 fot. Helt alene på skikkelig tur for første gang. Merket at jeg var veldig oppmerksom på alle lyder fra flyet. Hm? Var det en ulyd fra motoren? Hm? Er ikke oljetrykket litt høyt? Hm? Neida, alt var i orden selvsagt. Husker tilbake da ungene var nyfødt og lå på soverommet. Hm? Puster hun? Hm? Fryktelig så stille det var? Fantasien løper fort litt løpsk med en når en tenker slik.

Nydelig vær!
Nydelig vær!

Fra Lysebotn brøt jeg av og svingte så rett nordover til Odda, så vest over Folgefonna til Mauranger hvor jeg fulgte kystlinja langs fastlandet slik at jeg kom forbi huset vårt. Lå da i 1000 fot og oppdaget at da rakk ikke radioen fram til Flesland… Da jeg passerte Uskedalen begynte jeg å stige, og svingte videre vestover og tok peiling på sjekkpunktet Lepsø sørøst for Flesland. Fikk klarering videre til Kokstad og så rett inn på finalen til RW35 hvor jeg landet helt greit. Flesland er litt anderledes i forhold til Sola, da rullebanen ikke er helt i vater. Den går ned på midten, det merkes faktisk når jeg taxet bortover etter landing. De dyktige hjelperne i tårnet skjønte at jeg var “lost in space” og veiledet meg i rett retning mot GA-området til Flesland. Fikk beskjed om å parkere ved hangaren til Bergen Aero Klubb. Det sto mange spreke flymaskiner rundt om der, et par snertne business-jets bl.a.

Sto bare noen minutter på Flesland mens jeg ryddet i arkivet mitt. Det blir mye papirer og karter å holde styr på når en skal dra på slik tur, så det er viktig å ha et system på ting. Utklarering fra Flesland gikk veldig greit. Fikk beskjed om å taxe helt tilbake til holding RW35, men da jeg kom til A8 som er avkjøringa før enden spurte tårnet om at hvis jeg kunne ta av umiddelbart, så skulle jeg bare svinge inn på A8 og rett ut på rullebanen. Det var ikke noe problem, jeg var klar som et egg jeg og dermed fikk jeg klarering til en “hurtig take-off”. Jeg gjorde som jeg har lest om men aldri prøvd før, taxet ut på banen og uten å stoppe var det bare å aksellerere og ta av i en bevegelse. Det gikk jo som smurt, og et minutt bak meg fikk en 737 klarering til å lande mens jeg sørget for å pelle meg vekk fra Flesland i en viss fart 🙂

Fløy ut via Horgefjord som ligger sørvest for Flesland. Derifra la jeg kursen på ny mot Kvinnherad, dvs. østover. Denne gangen lå jeg i 5500 fot mens jeg tok en sving over Husnes og Uskedalen. Ba om klarering til 7500 for å komme over fjellene videre, så la jeg kursen mot Åkra og Sand. Her var nå flightplanen min slik at jeg skulle fortsette til øya Ombo og så rett til Stavanger for fuel. Nå kalte jeg opp LTT på Sola og sa at jeg ønsket å endre min flightplan til å gå rett til Haugesund for landing der. Ikke noe problem svarte de, og klarerte meg rett inn til Haugesund. Jeg fikk også beskjed om at jeg kunne forvente RW14, dermed fikk tid til å planlegge hvor jeg burde entre kontrollsonen. Valgte å fly litt nordom byen og så gå inn over kontrollpunktet som heter Haugesund. Kalte opp Karmøy TWR og ble klarert inn til en left downwind til RW14. Måtte så ta en “orbit on left downwind” pga. innkommende fly. Fikk så klarering for landing og parkerte inn på GA-området hvor jeg på ny gjorde litt papirarbeide og forberedte meg på siste legg. Siden jeg hadde filet flightplan for et par legger til kalte jeg opp tårnet og fikk kansellert den ene jeg ikke lenger trengte, og endret den andre til å passe med avgangstidspunktet fra Haugesund som nå var framskyndet litt i forhold til opprinnelig plan. Igjen var LTT hjelpsomheten selv og fikset sakene for meg. Så da var det bare å ta av igjen og sette kursen østover mot Røksund, Ombo og så sørover mot Jørpeland før jeg tok inn mot Stavanger og Sola.

Over Folgefonna
Over Folgefonna

Begynte å bli litt bekymret da jeg så sørover mot Stavanger. Det var da fryktelig så mye skyer det var der da? Og lave… jeg lå i 4500 fot i finværet, men jeg så ikke Stavanger for bare skyer. Hm… lyttet litt på ATIS for Sola men de meldte om strålende vær med laveste skyer i 3000 fot. Jeg fortsatte dermed planlagt kurs mot Ombo. Nå var klokka 15.30 og sola gikk ned ca 16.30. Tenkte da som så at jeg setter kursen mot Stavanger. Kalte opp LTT og sa at jeg ville kansellere Jørpeland og sette kursen rett mot Sola. Fikk da beskjed om å melde fra når jeg var “abeam Tau”. Problemet med det var at der var det tjukt med skyer. Jeg sa da at jeg nok måtte sette kursen lenger nord for å ikke komme inn i skyene. Der var det klart og fint. Ok, sa de, jeg kunne reise mot Stavanger eller mot Tungenes. Et minutt senere sa de at de hadde snakket med tårnet og de kunne rapportere at skyene bare lå nord for Stavanger, det var fint over Sola. Puh! Neste problem dukket opp ganske snart. Sola (ikke flyplassen – men den store gule kula på himmelen) sto nå lavt rett mot meg, og sammen med en veldig slitt frontrute på flyet og litt dis i lufta var sikten veldig dårlig selv om jeg var klar av alt som var av skyer. I noen minutter følte jeg meg rett og slett helt på villstrå. Jeg hadde tunet inn VOR’en på Sola så jeg visste at kursen var rett, men jeg klarte ikke å kjenne igjen punktene underveis da alt var mer eller mindre grått. Skikkelig guffent var det. Kjente kjapt igjen Rennesøy på min høyre side, og når jeg nærmet meg Stavanger begynte detaljene å komme tilbake og jeg var igjen herre over situasjonen. Fikk klarering inn til Forus og så inn på en lang finale på RW18. Her kom tredje overraskelse. Hvor i all verden var Sola blitt av??? En bonde hadde fyrt opp et gigantbål sørøst av Sola. Røyken her la seg langs bakken og ség nordover og la seg som et røykteppe over hele flyplassen! Jeg så ikke rullebanen i det hele tatt da jeg lå på base – bare et røykteppe. Etterhvert som jeg la meg på finalen dukket rullebanen opp. Røykteppet viste seg å ligge øst for rullebanen, så selve rullebanen var klar og fin. På veg inn til landing hørte jeg en som kalte opp tårnet og lurte på om det var brann ved 330-skvadronen pga. all røyken. Han hadde blitt oppringt av politiet da mange hadde meldt om brann… heldigvis var det ikke noe slikt! Landet, taxet inn til P13, fortøyde flyet og gikk inn og tok det siste av papirarbeide. Kunne klokke 3:40 i effektiv flygetid, og med blokktid tre plasser endte jeg opp med 4:10 i boka. Distanse fløyet endte opp i 336NM (622km) Sendte en melding til Pål om at jeg var nede og at alt var ok. Han var på jobb og ville ringe meg senere for å få en orientering om turen.

Dette har vært en fantastisk tur på mange måter. Denne gangen fikk jeg kjørt meg skikkelig med papirer, kart og masse radiobruk. Måtte skifte frekvenser på radioen mange ganger mellom de ulike LTT-enhetene jeg var i kontakt med underveis. Alle jeg snakket med var trivelige og hjelpsomme, så dette var ikke noe problem. Viktig å merke seg at en må ha alle frekvensene en kommer borti klare i cockpit. Det er ikke alle LTT-enheter som oppgir neste frekvens når du blir satt over. Da jeg forlot Flesland CTR fikk jeg bare beskjed om å kontakte Flesland Radar “so long”. Men det var jo bare å se på flygeplanen min for der sto alle frekvensene jeg skulle ha. Jeg var veldig spent på å lande på Flesland, som for meg er en helt ukjent flyplass. Hadde jo tatt en T/G der tidligere, men da var Aleksander med og vi kom dessuten inn fra en annen kant. Jeg hadde memorert innflygingsrutene før turen så jeg visste ganske greit hvor jeg skulle. Men det er noe annet å identifisere punktene i terrenget. Sist hadde jeg jo GPS til å hjelpe meg også. Selve bakkeoppholdet på Flesland gikk også veldig bra takket være at LTT ledet meg på rett veg. Jeg hadde selvsagt alle karter, men det er nå greit å få hjelp også da. Det var kjekt å få prøvd seg på endringer av flightplan underveis, dette er jo veldig relevant. Det var også interessant og tankevekkende hvor kjapt en faktisk kan miste tråden i hvor en er, om ting klabber seg til litt. Nå var jeg ikke helt på villstrå, så for min del var det ikke noen “fare”, men hadde dette skjedd på en ukjent plass ville jeg nok hatt litt mer problemer. Løsningen er selvsagt å kalle opp LTT og be om hjelp! Og ikke minst bruke de hjelpemidler som finnes i flyet. LN-MTT har ikke GPS så denne gangen var det ingen lettvint-løsning. Heldigvis vil jeg si, for det er verdifult å få erfaring i å navigere på “gamlemåten”. Dette var siste nav-turen min, nå er det bare et par leksjoner igjen med instrument…

Her er turen jeg fløy denne dagen (sånn cirka):

Kartet er hentet fra Google Earth
Kartet er hentet fra Google Earth

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *