PPL-A – Pooleys CRP-1

Pooleys CRP-1 Computer

Når en skal planlegge turer må en ha et hjelpemiddel for å regne ut avdrift for vind, kunne regne på distanser, tetthets-høyde etc. etc. Det finnes elektroniske computere som på en enkel måte løser dette, men under PPL-opplæringa er en bundet av å bruke en manuell siden det ikke er lov med elektroniske computere under eksamen.

Den mest brukte manuelle computeren er nok Pooley CRP-1. Den er den rimeligste også, og fungerer greit. Det står rimelig godt forklart i boka “Navigasjon” hvordan denne brukes, men jeg har laget noen eksempler i samband med at jeg har hjulpet andre med teorien. Siden det er flere som har spurt om det samme har jeg lagt ut disse eksemplene her, slik at flere kanskje kan ha nytte av det. Er det ønskelig med flere eksempler, så send meg en melding så skal jeg forsøke å legge ut mer.

ppl-p1
Nautiske mil til statute mile:

Sjekk bildet. Merk deg de tynne strekene til høyre for NM og Stat.m. Det er Indeks-merkene. Sett ønsket distanse rett ovenfor indeksmerket på NM – her vises for eksempel 10 NM. Les så av SM ved indeksmerket – altså 11,5 SM. Ønsker du å lese motsatt veg gjør du det akkurat likedan. Sett ønsket verdi på indeksmerket på SM og les av NM ved indeksmerket for dette. Samme kan du da gjøre for kilometer.

Klikk på bildene for å få de større!

ppl-p2
US Gallon til liter:

Sett ønsket Gallon-tall under indeksmerket for USG og les av literverdien under indeksmerket.
Eksemplet her viser 10 USG = 38 liter. Også her er det motsatt veg om du vil fra liter til Gallon.

ppl-p3

ppl-p4
Kg til Lbs:

Her er det på min regneskive ikke noe indeksmerke på LBS. Jeg har da regnet meg fram til at indeksmerket er rett bak B’en i LB.

Vedlagte bilder viser da at 50 LBS = 22,7 kilo. Eller 500 LBS = 227 kilo. Som du skjønner kan skalaen utvides ved å gange med en fast faktor. Husk at du må bruke samme faktor på begge sider.

ppl-p5

ppl-p6
Nautiske mil til minutter:

Om du her tenker på reisetid må du da også vite hastigheten. Her er indeksmerket den røde trekanten på inner-ringen! Du bruker ytter-ringen for å finne ønsket hatighet. Eksemplet viser 90 knop. Sett indeksmerket på 90. Så finner du ønsket avstand – for eksempel 12 som da tilsvarer 120 nautiske mil. Les da av tiden innerst – ca 1 time og 20 min.

Tilsvarende er det for kilometer og km/t – akkurat samme måte å tenke. Husk at lurespørsmål gjerne er å spørre om “hvor mange kilometer reiser du på 1 time og 20 minutter med en fart på 90 knop”. Her må du da konvertere 90 knop til km/t før du regner.

ppl-p7
Rettvisende kurs:

Forutsetninger:

ØT: 180°
VR: 240°
VS: 15 knop
SFF: 90 knop

Her har jeg delt det opp i fire deler.

1: Sett VINDRETNING
2: Sett av VINDHASTIGHET. Her setter du ringen på en tykk strek – for eksempel 100 knop – og tegner et kryss 15 knop over.
3: Snu på ringen til du har ØNSKET TREKK
4: Trekk skiva slik at VINDKRYSSET du tegnet havner på SANN FLYFART (90 knop) men ikke drei på skiva!

Nå kan du lese av GS (Bakkefart) under sirkelen – 82 knop. Videre leser du av vindkorreksjonen som 8° til høyre. Det betyr at du må legge på 8° til ØT for å få RK – altså er RK 188°. Merk at dette blir bare ca. siden nøyaktigheten avhenger av kvaliteten på skiva samt hvor nøyaktig du klarer å tegne krysset. I praksis betyr det lite siden du aldri klarer å fly på NØYAKTIG 188° i flyet likevel . Kursen vil variere hele tiden.
Da jeg hadde min første nav-tur spurte jeg om deviasjon. Svaret fra instruktørene var det samme – det er så unøyaktig når en flyr “friflyging” at det normalt sett ikke betyr så mye. Men i eksamens-sammenheng må du selvsagt gjøre det etter boka.

ppl-p8

ppl-p9

ppl-p10

ppl-p11
Som sagt – send meg gjerne en melding om du ønsker flere eksempler!