Vår/sommer 2019:
Tiden går og ting i livet kommer av og til i vegen for det en har planlagt. I mitt tilfelle falt jeg ned fra en stige i mai 2017 og knuste hælbeinet og det ene håndleddet. Det satt meg ut rent fysisk i et drøyt halvår, dessverre akkurat på det tidspunktet jeg skulle fløyet for å sørge for at jeg var current til at mitt sertifikat skulle fornyes i november 2017.
Å troppe opp på flylegens kontor humpende med krykker var ikke noe sjakktrekk heller, så dermed gikk sertifikatet mitt ut i november 2017 og jeg var “grounded”. Litt psykisk nedtur var det også, og jeg mistet litt av motivasjonen til å fly i 2018. Jeg må jo faktisk ta en ny PC (Proficiency Check – eller Ferdighetskontroll) før jeg kan fornye. Jo lenger det går jo verre var det (for meg) å komme i gang. Til slutt tok jeg meg i nakken og tok en prat med skolesjefen i Sola Flyklubb (Leif Olsen). Han forklarte meg hva som skulle til, noe som motiverte meg til å gå på. Her står regelverket forklart veldig godt.
For min del kreves det (minst) tre leksjoner med instruktør for å trene på følgende:
- Repetisjon av manøvre inkl Steep-turns, slow flight, stalls, instrumentflyging
- Repetisjon av manøvre inkl nødlandinger og landingsrunder
- Landingsrunder (i sidevind heldigvis!)
Etter at dette satt avtalte jeg å ta en time med skolesjefen for å ta PC’en. Den består av mye det samme som de tre leksjonene over, bare i mer komprimert form. Når dette var gjennomført ok var det kun en bråte med skjema som måtte fylles ut og sendes til Luftfartstilsynet. Så ble sertifikatet oppdatert og fornyet og jeg er igjen “fit for flight”!
Jeg ble fortalt at det er ikke så vanlig å komme tilbake når sertifikatet først har løpt ut. Det er stort frafall når dette skjer, heldigvis klarte jeg å mobilisere nok tiltak til at jeg fikk gjennomført dette igjen. Gleden av å kunne fly igjen er nå tilbake. Det lille refresher-kurset jeg fikk var veldig nyttig, spesielt vil jeg fremheve leksjon 2 og 3 hvor jeg etterhvert fikk opp mestringsfølelsen både for nødlandinger og ikke minst sidevindslandinger. På slutten opplevde jeg det faktisk som litt gøy å få lande i sidevind, det var en ny følelse for meg 🙂
