Blokk B – Videregående manøvre, nødprosedyrer & landingsrunder
B1 – leksjon 9 – 2.5.2009: Landingsrunder
Da var vi ferdig med blokk A – grunnleggende manøvre. En ny milepæl er nådd for min del. Blokk B er den største blokka med rundt 15 leksjoner. Det er i denne delen jeg skal ha min første solo-flyvning! Men det er heldigvis en del leksjoner til dette, mange ting som må læres først!
Vi tar ikke leksjonene helt i rekkefølge, men prøver å passe det litt til både tid og sted. Lørdagskvelden var det flott vær og lite trafikk på Sola, så da ble det en times trening på landingsrunder. Dette er det jeg har sett mest fram til, det å “knekke koden” for hvordan lande på en trygg og korrekt måte. Aleksander tok en grundig briefing i klubblokalet før vi dro avgårde, så jeg var rimelig godt forberedt på hva jeg skulle gjøre. Det var svært mye å passe på, her skal det både flys og snakkes i radio på en gang, mens en skal holde utkikk og forberede seg selv og flyet på landing.
Vi startet med å bli klarert for en left circuit etter takeoff. Så var det å prøve å huske på alle ting og gjøre de i riktig rekkefølge. I starten pratet Aleksander meg ned, mens han var på kontrollene og justerte/korrigerte der det var nødvendig. Etterhvert sa han mindre og mindre, og jeg gjorde mesteparten selv. Til slutt landet jeg selv (ikke verdens beste landing da…) uten at Aleksander korrigerte i det hele tatt. Utrolig kjekt! Jeg sliter nok mest med å finne ut rett tidspunkt for å flare. Klarer ikke helt å bedømme avstanden til rullebanen ennå, men det kommer seg nok etterhvert. 10 landinger ble det totalt denne kvelden. Kan love at jeg var svett og sliten etter denne leksjonen, men jeg satt med et bredt glis da jeg kjørte til hotellet!
B2 – leksjon 10 – 3.5.2009: Nødlanding!
Siden det var tidlig søndag morgen (09:00) var ikke landingsrunder så veldig populært på Sola pga. støy – forståelig nok. Så vi tok i stedet turen ut til Orre igjen for å trene på nødsituasjoner og andre kjekke ting (!). Det første vi skulle se på var uttak fra unormale stillinger. Det betyr i all enkelthet at piloten (dvs. meg) er uoppmerksom av en eller annen grunn og flyet havner i en stilling som ikke er level. Øvelsen foregikk ved at jeg bøyde hodet ned og holdt for ansiktet slik at jeg ikke så ut. Så gjorde Aleksander noen krumspring med flyet og sa “your controls”. Da måtte jeg se opp – vurdere hvordan flyet lå – og rette opp og finne rett flygestilling igjen. En relativt grei øvelse viste det seg å være.
Så kom moroa… nødlandinger. Orre treningsområde er fullt av landingsplasser siden det er et landbruksområde med paddeflate jorder overalt. Kunsten var å klare å plukke ut et jorde blant alle kandidatene. Først trente vi på føre-var-landinger – dvs. landing med motor hvis f.eks. været tvinger oss ned. Deretter var det simulert motorkutt og (simulert!) nødlanding på et jorde. Prosedyren var grei nok – i teorien – men det var fryktelig mye å huske på her, og selv om jeg visste at dette bare var en øvelse så ble jeg temmelig stressa! Og tror du ikke Aleksander dro av gassen og laget “motorkutt” til meg da vi cruiset tilbake til Sola og jeg ante fred og ingen fare. Det gikk et par-tre sekunder før jeg skjønte tegninga og begynte å handle. Noe sier meg at dette ikke blir den siste gangen at motoren min “plutselig” stopper…
Vi avsluttet øvelsen og helgens flyging med fire landingsrunder. Den siste runden prøvde vi simulert motorkutt rett ved keypoint. Da ble det landing med fulle flaps, som igjen var en ny erfaring for meg. For å si det slik – jeg er veldig glad for at jeg har en svært kompetent instruktør ved min side.
Nå blir det et par helgers pause, men om tre uker er det på’an igjen. Om været er med oss og flyene er i orden!
B3 – leksjon 11 – 30.5.2009: Repetisjoner
Forrige helg gikk i vasken pga. sykdom, og pga. 17. mai og andre opplegg som skjer så er det 4 uker siden forrige flytur. Denne helga skulle jeg i tillegg ha progresjonssjekk for blokk A (utsatt fra tidligere). Jeg var glad jeg ikke skulle ha prog-sjekken før søndags morgen, så fikk jeg bli litt varm i trøya først på lørdagen og komme inn i ting igjen. Denne helga (pinsehelga) var det et fantastisk vær. Sol fra skyfri himmel og 22 grader i skyggen. Alt var bare såre vel.
Vi startet leksjonen med litt “kontorarbeid” – dvs. litt teori vedr. blokk B. Så bar det opp i det blå. Vi repeterte mye av de forrige leksjonene denne gangen, og heldigvis satt det meste på plass nokså godt. Vi lekte oss litt med steep-turns, som er mye lettere å ta til venstre enn til høyre. Jeg fikk mye (velfortjent) kjeft fordi jeg er altfor dårlig til å huske å bruke høyrefoten på pedalen. Men det blir gradvis bedre… Til slutt ble det litt landingsrunder før vi landet og tok en liten pause.
B4 – leksjon 12 – 30.5.2009: Landingsrunder – med motorkutt!
Fremdeles lørdag kveld – etter en kort pause skulle vi ta en time med landingsrunder. Aleksander påstår hardnakket at dette kommer jeg til å bli lei av, men foreløpig synes jeg det er kjempegøy. Masse utfordringer og mye å passe på. Ting skjer raskt på landingsrunden. Heldigvis er det litt trafikk også, dermed kommer jeg borti flere situasjoner som er med på å krydre leksjonene. F.eks. dette med å ligge i holding, å lande rett etter en B737 og ta hensyn til vingetipp-virvlene, komme inn på finalen mens en ser at det er et annet fly på rullebanen som ennå ikke har kommet seg av (blir det go-around?) osv. osv. Nytt denne gangen var “touch-and-go with power-cut”. Da tar vi en normal touch-and-go, men 100 fot oppe trekker instruktøren av motoren for å simulere bortfall av motor. Da må jeg snarest mulig få nesa ned og lande kontrollert uten motorkraft. Vel nede gir vi på igjen og tar av. Et par ganger klarte vi å ta to slike power-cuts på samme landing. Dette var gøy!
Været denne kvelden var perfekt – nesten ikke vind og sol fra skyfri himmel. Selve landingsrunden går egentlig problemfritt nå. Føler jeg har kontroll på det meste så nær som én ting – nemlig dette med flare. Jeg har ennå ikke helt knekt koden for når jeg skal flare og hvor mye jeg skal flare. Det blir bedre og bedre men ennå mangler det litt før jeg kan si at jeg har kontroll på dette. Heldigvis skal vi trene mye på dette framover, så jeg regner med at neste helg så sitter dette slik det skal.
B5 – leksjon 13 – 31.5.2009: spiraler, S-svinger og mere landingsrunder
Søndag formiddag. Progresjonssjekken for blokk A (leksjon A8) er vel gjennomført. Vi gikk rett over på B5 etterpå uten å lande mellom. Denne gangen var det Pål Overland som var min instruktør (se leksjon A8). Vi hadde nå flydd en time sammen i A8 så han visste vel sånn nogenlunde hva jeg kunne. Vi startet leksjonen med å trene litt simulerte nødlandinger. Det gikk veldig bra denne gangen. Jeg klarte å sette opp brukbare landingsinnlegg og følte at jeg denne gangen behersket både fly-delen og samtidig nødprosedyrene med cockpit- sjekk, prøve restart av motor og simulert nødmelding på radio. Så begynte vi på nye øvelser. Først demonstrerte Pål en spiral-descend. Deretter gikk vi over på S-svinger langs en veg. Det gikk relativt greit til å være første gangen. Til slutt satte vi kursen mot Sola for å ta noen touch-and-goes. Det var litt vind og en del termikk så forholdene var ikke de beste, men vi fikk da tatt fire runder før leksjonen var omme. Det var litt mye trafikk denne formiddagen så vi endte opp med å ligge i 10 minutter i holding over Sandnes. Jeg fikk da demonstrert at jeg var kapabel til å sirkle i 1000 fot over lengre tid. Egentlig tror jeg at tårnet hadde glemt oss, for til slutt kalte vi opp dem og sa fra at vi fremdeles lå over Sandnes. Da fikk vi klarering umiddelbart til å lande. Vel vel – dette er også en del av gamet! Det var en flott pinsehelg!
Nå er det på papiret kun 4 leksjoner igjen før jeg skal ha soloutsjekk. Jeg sier “på papiret” fordi jeg må ha trent på sidevinds-landinger og dermed må forholdene være tilstede for dette før jeg kan ta utsjekken. Og ikke minst må jeg mestre landingene 100%. Kan hende det da går litt lengre tid, men det får vi se etterhvert.
B6 – leksjon 14 – 6.6.2009: Ut på (fly)tur – aldri sur!
Så var lørdag kveld igjen. Klokka nærmer seg 1800 og det er tid for ny leksjon. Denne gangen har jeg med meg min nest yngste datter (14 år) som hadde lyst til å sitte på. Aleksander tok en briefing på hva vi skulle gjøre, og denne gangen hadde han tenkt at vi kunne fly en litt lengre tur, og trene landingsrunder på en ny flyplass – i Haugesund. Dette var ikke meg i mot, tvert om. Det tar ca. 20 min. å fly dit. Vi sjekket Notam og Metar og fant fram flyplasskart og VFR-kart for Haugesund. På vegen til Sola i dag hadde vi hele tiden observert en del cumulunimbus og towering cumulus, men det viste seg at de lå et godt stykke øst for Stavanger, og de hadde ligget i ro hele dagen. Det var derfor ingen fare for oss. I dag fikk jeg hele jobben med å få flyet flyklart fra tie-down til tanking. Det gikk greit, og så var vi klar.
Merket ganske raskt at jeg var litt ukonsentrert. Det ble mye nytt fra starten av i dag, med nye flyruter som jeg måtte tenke på. Og som ikke det var nok måtte vi ta av fra motsatt ende av flyplassen – dvs. RW36. Instruksjonen jeg da fikk skjønte jeg ikke, da den innebar å taxe til vi kom til RW11 og så via denne og ut på RW36. Heldigvis tok Aleksander seg av radioen og jeg fikk en forklaring på hva dette var. Vel i lufta kom andre forvirring. Vanligvis har jeg fått melding fra tårnet om å skifte til radar-frekvensen når vi nærmer oss yttergrensen for kontrollsonen. Denne gangen kom meldingen like etter takeoff, mens jeg var opptatt med å finne kursen mot første sjekkpunkt. Men igjen var Aleksander min redning og vi var over på rett frekvens ganske med en gang. Etter dette gikk det greit. Å finne kursen var ganske lett siden været var strålende. I tillegg har vi jo GPS i flyet som også er kjekk å ha. Imidlertid prøver jeg å bruke kartet og øynene for å finne fram, så kontrollerer jeg med GPS’en etterpå.
Å lande på ny flyplass gikk greit. Det var ikke så stor forskjell fra det jeg var vant med, så jeg kunne konsentrere meg om flaren som etterhvert gikk bedre og bedre. Vi praktiserte power-cut også, noe som stort sett også gikk greit. Etter en del runder der oppe returnerte vi til Sola og fortsatte med noen landingsrunder der også. Da kvelden var omme hadde vi vært oppe i nesten to timer og både jeg og min datter var skrubbsultne. Jeg hadde lovet henne at vi skulle gå på Big Horn Steakhouse, så der endte vi kvelden med deilig mat.
B7 – leksjon 15 – 7.6.2009: Landingsrunder – og nesten bird-strike!
Søndag morgen møtte vi klokka 0830 på Sola. Denne gangen skulle jeg fly med en ny instruktør som heter Morten Rydningen. Alltid spennende å fly med nye folk, alle lærer bort ting litt forskjellig. Morten var nok et trivelig bekjentskap i Sola Flyklubb og denne morgenen kjørte vi landingsrunder kontinuerlig i 70 minutter. Da vi var nede hadde han logget 27 landinger! Det må være nær en rekord tror jeg… Og nå føler jeg at det begynner å sitte. Siste landingen vi hadde var silkemyk og fin og en flott finale på en morsom helg i lufta.
Vi opplevde forresten en nesten-bird-strike på en av rundene. Da vi klatret ut etter en touch and go dukket det plutselig opp en måke rett foran flyet. Den kom flaksende inn fra høyre mot venstre og passerte foran oss og like under venstre ving. Den var ganske nære, og vi var ikke høyere enn 300-400 fot så det var godt vi ikke traff hverandre! Men jeg tror ærlig talt at måka ble mer sjokkert enn vi rakk og bli…
B8 og B9- leksjon 16 og 17 – 20.6.2009: Sidevindslandinger – i hvert fall noen forsøk…
Lørdag ettermiddag – nye leksjoner. Denne gangen hadde jeg et håp om å få sidevind, da dette var noe vi måtte øve på. Og sidevind fikk vi! Et nydelig vær – igjen – og denne gangen var det 14 til 16 knop fra 320 til 340 grader. Med andre ord var det godt med sidevind og noe å bryne seg på. Vi kjørte to leksjoner etter hverandre med en pause mellom, og drev på fra klokka 18 til 22. Det ble 24 landinger i loggboka, og det kjentes på kroppen. Svetten silte og jeg var stuptrøtt når jeg var ferdig med øvelsene.
Litt omskriving av Øystein Sunde: Det var den dagen det var så bratt. Jeg startet med helt elementære tullefeil. Glemte å ta av forgasservarmen ved climb, og glemte å sette den på da jeg trakk av throttle. Makan til sullemikkel… Og dette med sidevindslanding var jammen meg vanskelig. Problemet var sideslip og å holde den helt til vi toucher nedpå rullebanen. Det ble litt i hytt og mye i pine denne kvelden. Men jeg vet jo (heldigvis) hva jeg gjør galt. Utfordringen er å få hjernen til å synkronisere seg med resten av lemmene slik at hender og føtter jobber samstemt. Det gjorde de definitivt ikke denne kvelden.
Litt trøst fikk jeg da av Aleksander at dette var vanskelig og at alle sleit med å få til dette de første gangene. Jaja, jeg får tenke positivt og se på det slik at det nok setter seg til slutt – slik det gjorde med flare i vanlige landinger. Litt kjekt var det dog denne kvelden da vi vekslet mellom å lande på RW36 og RW29. Artig å få prøve forskjellige prosedyrer. All ære til de som jobber i tårnet på Sola, de er imøtekommende og greie mot en stakkars “student pilot” som roter med fraseologien og som til stadig maser om “request to touch and go with powercut” hele lørdagskvelden. Tror jeg må spandere en kake på dem når jeg får lappen som takk for god hjelp!
BX1 – leksjon 19 – 25.7.2009: Ekstraleksjon 1 – repetisjon og sidevindslandinger
Sommerferien er over for min del – så nå var det dags for nye flytimer.
Lørdag ettermiddag var vi booket inn for to leksjoner. Jeg må få sidevindslandingene til å sitte, så det var hovedfokus denne kvelden. Været var perfekt med 16-18 knops vind fra 310-320. Det var riktignok litt gråvær, men skyhøyden var ok for å dagens øvelser.
Vi startet med en tur til Orre for å repetere. Det gikk veldig greit. Vi tok steep-turne til høyre med direkte overgang til steep turn til venstre. Så var det slow flight og til slutt steiling rett fram og i sving. Alt gikk fint, og da Aleksander var fornøyd satt vi kursen tilbake for litt T/G.
Det var som sagt litt gråvær så jeg fikk oppleve å fly i lett regnvær, samt at jeg måtte passe på å ikke fly inn i skyer, noe som skjedde et par ganger da vi traff noen små dotter. Litt morsomt denne turen var at vi hadde mange småfly bak oss på veg tilbake til Sola. Disse kom fra et fly-in på Lista. Et av flyene fløy forbi oss, men de andre måtte legge seg bak “i køen”.
Landingene gikk litt i hytt og pine denne gangen også. Jeg sliter med sideslip og flare samtidig. Etter noen T/G’s landet vi og tok en pause.
BX2 – leksjon 20 – 25.7.2009: Ekstraleksjon 2 – enda flere sidevindslandinger
Etter en pause bar det opp igjen for nye runder. Det var mildt sagt variabelt resultat. Noen landinger gikk relativt greit, men det var fremdeles mye å rette på. Vi drev på en liten time før vi ga oss. Den siste landingen jeg hadde var heldigvis bra, så jeg kunne i hvert fall vise at jeg KAN dette i teorien, problemet er å omsette dette i praksis.
Det var en del annen trafikk denne timen, så det var litt å bryne seg på med tanke på radio. Jeg må passe å ha fokus på klareringen jeg får fra tårnet om “left turn” eller “right turn” etter avgang. En typisk feil er at jeg flyr flere left-turns etter hverandre før jeg plutselig får beskjed om en right turn. Da er det lett å overse/glemme dette og fortsette med left-turns. Dette er fy-fy så her må det skjerpings til! En annen ting jeg rotet med var en gang jeg fikk klarering til “join final runway 36” mens jeg lå på downwind og ba om “request T/G”. Vanligvis får jeg da “cleared T/G RW 36” men denne gangen fikk jeg altså ikke det men “join final” i stedet. Dette fordi det var et fly som nettopp hadde landet og ikke kommet seg av rullebanen. Jeg svarte da “cleared T/G RW 36”. Et nanosekund etterpå skjønte jeg at det var en tabbe da Aleksander oppgitt ristet på hodet…:-) Og ett sekund etterpå kom korreksjonen fra tårnet. Da var det bare å si “beklager” til tårnet og korrigere meg selv. Shit happens, men igjen – skjerpings! Jeg må høre hva tårnet sier, og ikke bare tro at de sier det jeg forventer. En interessant erfaring dog, og jeg er sikkert ikke den første som hører “feil”. Men jeg tror det er særdeles nyttig å gjøre slike feil på dette stadiet da det skjerper oppmerksomheten min og lærer meg at jeg kan få mange ukjente meldinger fra tårnet som jeg da må handle etter. Og det er også viktig å vite at det går an å gjøre feil på radioen og korrigere seg selv.
BX3 og BX4 – leksjon 21 og 22 – 12.9.2009: Ekstraleksjon 3 og 4 – sidevind, sidevind, sidevind…
Atter en lang pause pga. dårlig vær, jobb osv. Men endelig så det ut til å bli en ok helg. Vinden på lørdag så ypperlig ut til sidevindstrening. Været var derimot elendig da jeg tok ut hjemmefra. Men prognosene så bra ut, og søndagen var det meldt knallvær så uansett skulle jeg få fly på søndag.
Da jeg nærmet meg Stavanger var været fremdeles ikke bra, så Aleksander og jeg ble enig om å vente en time og se det an. Vi hadde fly fra kl. 15 og ut dagen. I fire-tida klarnet det opp, og vi satte i gang. Men usj og usj… dette gikk rett i dass. Samme søren hva jeg gjør så får jeg ikke til den siste biten. Alt ellers går greit, vindopplegg, radio, selve landingsrunden, innlegg, finalen – men så var det denne sideslip’en da. Vi trente først på RW36 – vinden var rundt 18 kts fra 340-350 så det blåste ganske friskt. Det var noen regnbyger innimellom også, med tilhørende turbulens. Vanlige landinger går helt greit nå, men så kommer denne sideslipen da… For å få litt mer sidevind fikk vi lande på RW29 i stedet. Artig kommentar fra tårnet da Aleksander spurte om vi kunne få bruke 29: “Ja, hvis dere VIL det da?”. Ikke vanlig at folk BER om få lande i sidevind :-). Her fikk jeg merke sidevind ja. Og dermed ble det mere rot.
Vi tok en pause og en debrief og prøvde en tur til. Nå var det blitt mørkere, så rullebanelysene var satt på. Men som om det skulle hjelpe liksom… Det ville seg ikke, og selvtilliten var etterhvert helt på bånn. Fikk til kanskje et par landinger som jeg kan si var ok, men jeg følte at det var mer flaks enn at jeg selv hadde kontroll. Heldigvis avsluttet vi med en fin landing på 36 før vi ga oss.
Neste morgen kunne ikke Aleksander fly pga. jobb, så han hadde avtalt med Morten som jeg har fløyet med før. Han skulle stille klokka 0700. Kanskje han hadde noen triks i ermet som han kunne banke inn i hodet mitt? Jeg hadde ikke mye håp egentlig om det…
BX5 – leksjon 23 – 13.9.2009: Ekstraleksjon 5, sidevind atter en gang!
Sto opp klokka 0500, dusjet og spiste en god frokost. Været var flott, omtrent skyfritt, og grei vind. Hadde avtalt med Morten at flyet skulle være klart til kl. 0645. Jeg var på Sola 0610 og gjorde klart flyet. Siden vi hadde fløyet det i går kveld, og tanket det opp før siste tur, var det 3/4 med fuel igjen, så jeg trengte ikke å tanke. Tok en DI på det og var klar i god tid før Morten kom.
Vi hadde en prat før vi tok ut hvor jeg tømte meg for litt frustrasjon og fortalte hva JEG trodde jeg gjorde galt. Så ga han meg et par tips som jeg skulle prøve ut, det ene var (som jeg jo VET) å se langt fram, og være BEVIST det å se langt fram. Jeg visste jo det men har antageligvis vært for fokusert på alt annet, spesielt fartsmåleren slik at jeg blir sittende og kikke ned i stedet for fram. Han sa jeg skulle følge med på farten fram til keypoint når jeg begynte med flare. Da skulle jeg legge blikket langt fram og glemme instrumentene.
Det neste han sa var å ikke jobbe så mye med pedalene, men heller legge flyet på kurs og prøve å holde et jevnt trykk på pedalene med så lite korrigeringer som mulig – selvsagt korrigere når det må til, men ikke sitte og småjustere som jeg nok har gjort slik at flyet slingrer unødvendig.
Vinden var om lag 15 knop fra 340, noe som tilsier lite sidevind på 36 men 12 knop sidevind på 29.
Vi startet med noen T/G med cut på 36 som forløp helt uten dramatikk. Det var ikke noe poeng med sideslip, så etter noen runder her gikk vi over til 29 som i går. Nå gikk det plutselig veldig bra, og jeg kjente at jeg nå hadde kontrollen på landingene. Det var ganske turbulent på finalen på 29, så jeg fikk prøvd meg bra på ruskete forhold. Til slutt gikk vi tilbake til 36 og tok noen flere T/G med cut før vi ga oss. Vi var oppe i 1:20 og logget 25 landinger.
Debriefen var endelig ok, Morten var fornøyd med innsatsen min og mente at jeg hadde kommet over den sperren jeg hadde inne. Selv mener jeg at jeg nå har fått kontroll på dette, så jeg følte meg mange kilo lettere da jeg satte kursen hjemover!
Etterskrift: Da jeg kom hjem begynte jeg å lese litt i andres elev-blogger på nettet. Det viser seg at det er ikke bare jeg som opplever slike set-backs i løpet av PPL-opplæringen. Mange sliter med sidevindslandinger, og mange opplever andre nedturer. I etterkant har jeg sett at de mange ekstratimene jeg måtte ha har gitt meg et par verdifulle tilleggs-erfaringer, ut over det å mestre sidevindslandingene:
– Jeg har fått trent på vindopplegg i landingsrunden på en måte jeg aldri ville fått gjort om jeg bare hadde “sklidd rett gjennom”.
– Jeg har fått verdifull radiotrening siden jeg har tilbrakt 5-6 timer sirklende rundt flyplassen med masse annen trafikk rundt meg.
– Jeg har dessuten fått ekstra trenings-timer i en trygg setting, med en i høyre sete som kan veilede meg der jeg trenger det.
Igjen må jeg gi ros både til tålmodige instruktører og ikke minst TÅRNET på Sola som alltid er imøtekommende og greie selv om jeg maser på dem tredjehvert minutt. Til de som frykter radio-kommunikasjonen: Det er ikke farlig – bare hiv dere ut i det. Alle gjør feil på radio fra tid til annen. Jeg har opplevd at tårnet roter på radio, og selv de store “proffene” i de store ruteflyene gjør feil. På søndagen opplevde jeg å ligge på finalen med en 737 før meg som nettopp hadde landet, og trillet helt til enden på rullebanen uten å svinge av på tross av flere oppfordringer fra tårnet. Til slutt måtte tårnet kalle opp meg for å få bekreftet at radioen til tårnet faktisk virket, siden flyet foran meg ikke svarte på instruksen. Nå har jeg ikke erfaring fra andre flyplasser i særlig grad, så kan hende er det like greie over alt. Det håper jeg i hvert fall. Men det er vel slik her som ellers – er du grei så er de også greie 🙂
…og slik følte jeg meg etter søndagens flytur!
BX6 – leksjon 24 – 19.9.2009: Ekstraleksjon 6 – landing og take-off med flaps!
Atter er det helg, og atter settes kursen sørover mot Sola. Fram til nå har Aleksander gjort jobben med å booke fly, men fra nå av er det mitt ansvar. Jeg har booket litt fram i tid, stort sett hver helg, for å være sikker på å få fly. Flyene i klubben er mye i lufta og dermed blir de også stående på service støtt og stadig, så det kan være litt bingo om flyet jeg har valgt er ledig eller ei. Men til nå har det gått bra. Jeg har ingen preferanser når det gjelder hvilke fly jeg helst vil ha, jeg liker de alle like godt 🙂
Været lørdag ettermiddag var veldig bra. Planen i dag var to leksjoner, én for å trene take-off og landing med flaps, og én for å trene litt mer sidevind. Vinden i dag var 12 knop fra 180, så landing på bane 18 var “piece of cake” i dag 🙂 Litt selvsikker kanskje? Vel vel – jeg skulle få bryne meg på både landing med flaps og sidevind så jeg var nok ikke så tøff i trynet nei. Vi startet med “short field takeoff” hvor jeg satte 10 grader flaps, holdt inn bremsene, ga full throttle og tok så av. Flyet aksellererte litt kjappere og var i lufta en del tidligere enn vanlig. Ved 200 fot tok jeg av flaps og fløy videre som vanlig. Siden det ennå var ettermiddag var det tildels mye trafikk, så det ble masse prating på radio, en del holding, og lange finaler. Men dette er gøy! Så skulle jeg lande med flaps. Det var en del forskjellig fra det jeg har blitt vant med til nå. Vi gjorde en del ulike varianter, med og uten motor, med 10 grader flaps, med full flaps, merkelanding osv. Det var spennende og gøy å få prøve noe nytt igjen! Landingene gikk stort sett greit, noen harde landinger ble det nok, og merket traff jeg vel ikke så veldig ofte, men flyet var nå like helt. Merket at jeg ble sliten etter en time oppe, så vi tok en pause før vi gikk på med sidevindslandinger.
BX7 – leksjon 25 – 19.9.2009: Ekstraleksjon 7 – finpuss på sidevindslandinger – dette går vegen!
Så var å bevise at suksessen sist søndag ikke bare var et blaff. Om dette gikk bra venter solo-utsjekken i morgen. Vi landet på bane 11 og hadde da en sidevindskomponent på rundt 9 knop. Vi kjørte en time med sidevindslandinger, og det er vel ikke mer å si enn at dette gikk bra stort sett hele tiden. Jeg hadde litt rusk innimellom, men jeg er klar på hva jeg gjorde feil, og stort sett har det gått bra.
Debriefingen var ok, og voíla! Jeg er klar for soloutsjekk i morgen!!!
B10 – leksjon 26 – 20.9.2009: Solo-utsjekk
Da var dagen kommet da… den beryktede solo-utsjekken. På forhånd hadde jeg lest om mange uheldige elever som hadde hatt både to og tre forsøk på denne her, så jeg hadde mentalt innstilt meg på at det kanskje kunne gå galt for meg også. Jeg følte meg klar, men det er jo aldri godt å vite hva som kan skje.
Vi fikk ordnet med fly fra klokka 11 og utover dagen (beklager til den/de som mistet flyturen sin pga. meg!). Aleksander skulle være på Sola fra klokka 10, og avtalen var at vi skulle ha flyet klart til klokka 11. Skolesjefen skulle så fly utsjekken med meg.
Joda – jeg kjente at jeg var spent. Da jeg våknet om morgenen hørte jeg regnet tromme på vinduet. Men jeg hadde studert værmeldinga og sett at det ble spådd bedring utover formiddagen. En kikk ut av vinduet ga meg håp, det var da lysninger i skydekket både her og der.
Jeg tok en GOD frokost, sto opp såpass tidlig at jeg hadde god tid. Reiste så utover til Sola og var på plass rundt klokka 10.
Aleksander kom rett etterpå, så da gjorde vi det vi pleier, sjekket vær og notam, og tok en DI på flyet. Det var 3/4 med fuel igjen så vi valgte å ikke tanke. For første gang oppdaget jeg vann når jeg drenerte tankene. Det var nok en slitt pakning rundt det ene tanklokket. Vi fylte på litt olje og så var flyet klart.
Så kom skolesjefen, Leif Olsen. En veldig trivelig kar som ikke var så skummel som jeg trodde… 🙂
Vi pratet litt om hva som skulle foregå, og hva han hadde planlagt for meg. Det var å trene på litt sakteflyging, kanskje noen manøvre, men med fokus på landingsrunder. Flytid kunne være opp til én time. Jeg skulle ikke stresse, men bare gjøre det jeg hadde lært. Joda…
Vinden hadde vært nede i omtrent null mens vi gjorde klart flyet, men nå var den oppe i sedvanlige 8-10 knop, denne gangen lå den på ca. 330 grader. Her var det med andre ord duket for sidevindslandinger også.
Da var det opp i flyet og vi var i gang. Foretok en normal startup, og fikk klarering til å taxe til holding 36 via Golf og 29. På veg ut på 29 fikk vi melding om at det ble litt venting pga. innkommende fly. Leif spurte da tårnet om vi kunne få ta av på 29 i stedet og det fikk vi. Måtte da snu flyet, og så bar det bortover og opp i lufta. Klarte å legge opp for vinden og fulgte baneretningen fint. Vi hadde fått melding om å holde oss vest for flyplassen en stund, så da ville Leif at jeg skulle fly rett fram til 1000 fot, og så vise litt sakteflyging i 65 miles. Jeg klarte ikke helt å holde høyden i starten, steg til 1200 fot, men jobbet for å komme meg ned og samtidig holde farten på 65. Jeg kommenterte dette og Leif sa at dette var helt greit, så lenge jeg selv aktivt tok affære for å komme meg i rett høyde. Så fikk vi melding om innkommende fly sør for Sola, og for å få øye på dette måtte jeg legge flyet i en slak venstresving mot syd, fremdeles i 65 miles. Holdt da høyden greit og følte at nervene roet seg. Etterhvert så vi flyet, rapporterte om dette, og fikk klarering til final rw 36 som nummer 2 etter 737. Dette har jeg gjort mange ganger, så nå var jeg litt roligere. Vi kom fint inn, og jeg landet med en fin sideslip, ikke direkte på senterlinja akkurat da. Så var det opp igjen, Leif kuttet motoren, landing, opp, kutt, landing, og opp igjen. Da vi var oppe i 300 fot rett nord for baneterskelen på 36 kuttet han sannelig motoren igjen! Hvor vil du lande nå spurte han… øh… øh… øh… rett foran meg er det jo bare vann. I sjøen? Prøvde jeg meg på mens jeg etablerte glidefarten. Nei, det ville være lurere å svinge til høyre for der lå det noen gressbakker som jeg ville ha nådd. Jeg svingte sprorenstreks i retning disse, og fikk da beskjed om å gi gass og fortsette som før. Interessant, for dette har jeg tenkt på noen ganger. Så foretok vi en masse landingsrunder med og uten flaps, med og uten motor, merkelandinger hvor jeg traff nesten og hvor jeg seilet forbi.
Fikk mange nyttige korreksjoner av Leif underveis og prøvde hele tiden å forbedre meg.
Den heftigste landingen var da vi skulle simulere nødlanding. Han dro av motoren på keypoint og jeg skulle lande på nærmeste “jorde” som da var rullebanen selvsagt. Svingte inn på base litt for seint og så at dette ikke kom til å gå. Leif sa da at jeg godt kunne svinge rett inn på finalen, så det gjorde jeg. Kom VELDIG lavt og spurte om jeg kunne på lov til å gi på litt. Neida sa Leif, la oss se om ikke dette går… bakken nærmet seg raskere enn rullebane-enden følte jeg. Vi var etablert på finalen og jeg så at rekken av markeringslys kom nærmere og nærmere flyet. Fikk fremdeles ikke lov å gi på, vi glir utrolig godt viser det seg og seiler rett over terskelen og setter oss ned på enden av banen. Puh! Svetten siler… Leif smiler i høyre sete og sier “Du hadde veldig lyst til å gi gass nå?”. Gjett om…
På siste landingsrunde sier Leif at jeg kunne be om en touch and go og så full stop landing lenger inne på banen, vi var ferdige nå. Den siste landingen min var strøken (i mine øyne) – midt på senterlinja og lang utrulling. Da vi taxet inn mot P13 hørte jeg Leif kalle opp tårnet og si “Jeg har en solo-elev her som skal ha en halvtime med landingsrunder – er det ok å sende han opp nå?”. O’jubel! Vi parkerte på run-up-area og Leif gratulerte meg og sa at dette gikk greit. Så spurte han om jeg følte meg klar til å fly en halv time solo? Det gjorde jeg – veldig klar! Fikk så noen instrukser om hva jeg skulle si på radio, og at jeg skulle ha 2 T/G og til slutt en full-stop landing. Så gikk han ut, og jeg var alene i flyet.
B11 – leksjon 27 – 20.9.2009: Første solo – landingsrunder!
Så satt jeg der da – helt alene i flyet og hadde plutselig alt ansvar. Siden motoren var i gang foretok jeg en forkortet oppstarts-rutine. Startet med å kalle opp tårnet:
“Sola Tower – this is Student Pilot LN-DAG request start-up for some touch and goes”. Wow… nå var jeg solo ja. Det resterende gikk jo som før, jeg fikk klarering til RW36 via Golf og 29. Linet opp på RW36, alt klart, sidevind men sol og nydelig vær, full gass og så for jeg avgårde. Opp gikk det i en fei, og så var jeg plutselig oppe i 1000 fot. Må ærlig innrømme at jeg husker ikke helt hvilket mønster jeg havnet i annet enn at jeg gjennomførte tre perfekte landingsrunder. Klarte sideslip helt fint, traff senterlinja hver gang og tracket rett nedover rullebanen slik jeg skulle. Den siste full-stop-landingen kom rett bak en 737 igjen etter å ha fått beskjed om å extende downwind. Dette er etterhvert blitt rutine, så da var det bare å nyte været og se på 737’en som passerte under meg på min høyre side. Sjekket hvor den landet (ved PAPI selvsagt) og ba da om “request to land well in” og fikk det. Landet godt innenfor krysset mellom rullebanene og taxet inn til P13. Der sto Leif og Aleksander og ventet på meg. Det var utrolig deilig å parkere flyet og ikke minst åpne døra for å få luft. Jeg var SVETT!! Kom meg ut, og Leif og Aleksander gratulerte meg med min første solo-tur! Og sannelig min hatt fikk jeg ikke en flaske Solo Super også fra Aleksander – det var litt moro! I stedet for å døpe folk i vann fikk vi Solo på Sola. Egentlig mye bedre!
Siden vi hadde flyet en stund til, spurte Aleksander om jeg var klar til neste leksjon, og det var jeg selvsagt. Men først tok vi
turen inn for en debrief, samt masse papirarbeide i samband med solo-bevis osv. Dvs. det var stakkars Leif som holdt styr
på sekretariatet, og som skrev på x antall skjema og dokumenter. Så fikk jeg solo-beviset mitt, og instruks om hva slags
rettigheter og restriksjoner som gjaldt.
Det vanket masse gratulasjoner fra de som var i klubb-lokalet, så det var trivelig!
De siste leksjonene i B-blokka er nå stort sett bare solo-trening. Først skulle Aleksander og jeg trene litt sammen på landingsrunder, før han går av og jeg fortsetter. Deretter er det tre hele leksjoner med ren solo-trening.
B12 – leksjon 28 – 20.9.2009: Dual solo – landingsrunder.
Denne leksjonen er to-delt. Først en halvtime med instruktør hvor vi flyr landingsrunder, så
en halvtime alene hvor jeg flyr landingsrunder helt alene.
Nå fikk jeg en halvtime i fri dessur, dvs. Aleksander sa jeg kunne lande akkurat slik jeg
selv hadde lyst til, bruke flaps om jeg ville, alt etter som.
Dette gikk greit igjen, men pga. mye trafikk ble vi liggende og vente litt over Forus, så det
ble ikke mer enn 3 landinger. Greit nok det. Vi taxet tilbake og parkerte på P13,
Aleksander gikk ut, og igjen var jeg alene i flyet.
Da jeg ba om klarering til å taxe fikk jeg en lang remse med klareringer som jeg ikke fikk
med meg annet enn starten at jeg skulle taxe via Golf. Jeg begynte på Golf og kalte opp
tårnet og ba han gjenta klareringen. En liten pause, så sa han “just continue on Golf until
further advised!”. Glimrende, DEN skjønte jeg 🙂
Da jeg nærmet meg rullebane 29 var jeg innstilt på – som vanlig – å svinge til venstre og så
til holding 36. Men neida, nå fikk jeg prøve noe nytt. “Cross RW29 and continue to holding
36”. Ok… det var jo nytt, men ikke noe problem. Jeg taxet til enden av Golf og stilte meg i
holding 36 og ventet på en 737 som kom inn for landing. Det gikk litt tid, men så landet den
og jeg fikk klarering til take-off. Takeoff gikk greit, fikk så en ny klarering fra tårnet hvor
jeg datt av etter kort tid. Oppfattet at jeg skulle “turn left” og så sa de noe om downwind
som jeg ikke oppfattet (igjen!). Da var det bare å si “Say again” til tårnet, som da sa at jeg
skulle “continue straight ahead” (på crosswind). Når jeg nærmet meg Solabukta kalte jeg opp
tårnet og spurte om jeg kunne svinge downwind men fikk da beskjed om å holde over der
jeg var, gjerne litt lenger ut. Som sagt så gjort. Jeg fant en fin gård som lå helt ute ved
sjøen og brukte den som referansepunkt. Fant ut at jeg da kunne trene meg på
vindopplegg igjen i samband med sirkler. Drev rundt der i noen minutter, så fikk jeg
klarering til “hold over Vigdel”. Fløy da rett over Solabukta. Da jeg nærmet meg Vigdel sier
tårnet “continue south until further advised”. Ok… jeg skulle jo trene landingsrunder, men
nå blir jeg sendt på tur! Jaja, får bare nyte det jeg opplever, det er koselig å putre rundt i
1000 fot over Jæren! Men det ble selvsagt ikke lange turen før det innkommende flyet viste seg og jeg kunne si “have traffic in sight on final”. Da fikk jeg klarering
til “join final as number two and caution for wake turbulence” og jeg la meg bak en 737 nok engang og passet på å ligge høyere enn denne på hele innflyginga.
Det ble med 3 landinger denne halvtimen, så taxet jeg tilbake til P13 hvor Aleksander ventet. Parkerte og så sikret vi flyet. Det fikk holde for i dag.
Debrief med Aleksander gikk greit, vi gikk så gjennom resten av opplæringsprogrammet og planla litt hva vi skulle ta neste gang. Det blir da to hele solo-leksjoner på lørdagen for min del, og siste solo-leksjon på søndag og så begynner vi litt på D-blokka. Nå går det kjapt framover, det er ikke så mange leksjoner igjen faktisk…
Så – alle sier at denne dagen husker du resten av livet ditt, og det tror jeg nok. Jeg hadde ikke innstilt meg på annet enn at “går det så går det, går det ikke så er jeg ikke klar ennå”. Jeg ble selvsagt veldig glad for at jeg klarte det, og når jeg kjenner på følelsen i ettertid så var det som sitter best i at jeg følte meg trygg på at jeg kunne dette. Ikke overmodig eller selvsikker, men trygg på at innenfor det jeg til nå har vært gjennom så klarer jeg å fly solo. Den deiligste følelsen jeg hadde var når jeg lå på finalen på 36, sidevind med 8-10 knop ca fra 300 (tror jeg), glir fint inn mot punktet mitt, legger meg i en lett sideslip, trår pedal, retter opp flyet, glir over tallene, løfter nesa litt mer, ser at senterlinja er rett foran meg, kjenner at hjulene toucher banen i rett rekkefølge og senker nesa rolig. Full kontroll. DET var deilig. Kampen jeg kjempet mot meg selv og sidevindslandingene tidligere har vært fruktbar. Jeg har følt på ruskevær, har lært meg selv litt bedre å kjenne, vet at jeg ikke var god nok før jeg faktisk var god nok. En kan ikke lure seg selv når det gjelder å fly, flyet avslører deg med en gang. Mange
ekstraleksjoner javel, men dette var verdifull tid hvor jeg virkelig fikk trening i vanskelige forhold. Jeg sier ikke med dette at jeg ikke kommer til å rote det til, det vil sikkert skje, men da vet jeg at jeg kan ta en go-around og prøve igjen, for jeg vet jo at jeg kan dette.
På vegen hjem sendte jeg et bilde av solo-flaska til Torill (min kone). Hun skjønte poenget med en gang og gratulerte meg på telefon og på Facebook. På ferga logget jeg meg på nettet (har med PC) og der strømmet det på med gratulasjoner på mail og Facebook. Måtte jo legge ut solo-flaska der også jeg da. Det ble en lang dag, men halv ni var jeg hjemme og jammen meg ventet det ikke middag! Fårikål! Nam-nam! Så vi spiste SEN middag, og koste oss hele familien. Kvelden ble avsluttet med en god konjakk – det er jo lov å kose seg også…
B13 – leksjon 29 – 26.9.2009: Solo landingsrunder
Ny helg – denne gangen skal jeg for første gang fly en hel dag uten instruktør. Har gledd meg til denne dagen hele uka, og vært veldig spent på værmeldingen. Været i sommer og høst har vært variabelt, men prognosene for lørdag var ikke så ille. Jeg hadde booket LN-NFJ fra klokka 15 lørdag, og tok ut hjemmefra til vanlig tid (rundt klokka 10). Hadde et par avsjekker med Aleksander underveis for å være sikker på at været var ok. Fra Haugesund og nordover var det tett og lavt skydekke, med tildels regn. Sørover var det imidlertid lysere, på Sola var det ganske greit. Litt lavt skydekke, men helt ok. Lite vind var det også, 5-7 knop fra 280.
Briefingen med Aleksander var kjapt unnagjort. Vi gikk gjennom planen for ettermiddagen. Om tiden strekker til og om jeg orker det så tar vi tre leksjoner etter hverandre. Første leksjon var en time med solo landingsrunder. Jeg tok DI på flyet som Aleksander kvitterte ut. Dette har jeg ikke lov til å kvittere på før jeg har PPL-lappen. Resten av papirarbeidet derimot – det er nå mitt ansvar. Oppstart og avgang gikk greit, og så var det bare å kose seg i lufta. Vi var to fly som trente landingsrunder samtidig, så det ordnet tårnet greit ved å la meg fly venstre-runder mens den andre fløy høyre-runder. Det var ikke mye trafikk i lufta utenom oss, så det ble lite holding. Det var litt sidevind så jeg måtte legge opp for dette. Fikk en aha-opplevelse på den første landingen da jeg glemte å holde balanseroret inn i vinden etter landing. Plutselig kjente jeg at flyet skulle til å løfte seg på vind-siden, men jeg fikk kjapt lagt balanseroret over slik at flyet roet seg igjen. Litt skummelt, men veldig nyttig å ha følt dette. Resten av timen så husket jeg dette! Landingene gikk stort sett greit, prøvde litt med flaps, men pga. sidevinden ble det kun med ett forsøk med fulle flaps. Det ble veldig sprettent, og min verste landing alene til nå. Forøvrig gikk det greit både med og uten motor. Etter en time landet jeg og rullet tilbake til P13 hvor Aleksander ventet. Vi tok en kjapp debrief ved flyet før jeg tok ut for neste leksjon.
B14 – leksjon 30 – 26.9.2009: Solo manøvre i treningsfeltet
Neste leksjon var solo-manøvre i Orre treningsfelt. Mine restriksjoner var at jeg ikke fikk gå under 1000 fot og ikke øve på steiling. Ellers kunne jeg trene på alle andre manøvre jeg har lært. Fikk ta av på bane 29 og satte kursen via Vigdel og Reve. Gjorde én feil på radioen denne gangen da jeg skulle sjekke inn på Sola Radar ved Reve. I stedet for å først identifisere meg, så komme med mine intensjoner, så datt hele regla ut av kjeften med en gang. Da jeg hadde sluppet knappen var jeg med en gang klar over at dette var feil, men heldigvis var radar greie og ga meg klarering videre uten noe om og men. Fikk melding om at det var et mikrofly på veg mot meg litt under meg, men jeg så ikke noe til det. Hørte at det landet så da konsentrerte jeg meg om mitt. Det var et markant værskille ved kystlinja. Over land og mot øst lå skyene lavt, rundt 1500 fot, mens lenger vest og sør kom jeg meg opp i 2500 fot. Da “skrapet” jeg opp i et tynt tåkelag så jeg valgte å ligge under 2500 fot. Øvde denne timen på steep-turns begge veger med direkte overgang mellom høyre- og venstre-sving, stigende sving, synkende sving, slow-flight, standard-rate-sving begge veger og enda mer stigning og synking igjen. Da jeg var ferdig tok jeg en T/G før jeg tok en full-stop-landing og parkerte ved fuel-anlegget.
B15 – leksjon 31 – 26.9.2009: Solo manøvre i treningsfeltet og landingsrunder
Siste leksjon i B-blokka var en halv time med solo-manøvre i Orre treningsfelt og så en halv time med landingsrunder. Denne gangen kunne jeg få trene stall rett fram også, dvs. ikke helt utstallet, men teste recovery når hornet hylte. Her var det krav om minimum 2500 fot. Nå var skyene lettet en del, så jeg nådde fint 3000 fot. En halv time i Orre går kjapt, og jeg måtte være på bakken innen 1915 pga. at sola gikk ned 1925. Har ikke lov å fly etter solnedgang som solo-elev. Det ble derfor å fly manøvre langs kysten ned til like sør for Vigrestad før jeg returnerte oppover igjen til landingsrunder. Også denne gangen fikk jeg selskap med en annen elev. Til sist var jeg alene i lufta, helt til det kom et to-motors propellfly (utlending) fra vest som skulle inn til Sola for landing. Han her var veldig usikker på hvor Sola lå, og rotet veldig på radioen da han snakket med tårnet. Tårnet prøvde å rettlede han, men han svarte i hytt og i pine. Etterhvert fikk de han til å fly visuelt inn mot RW11 og fikk han ned der. Men da han skulle taxe inn til parking rotet han også slik at tårnet til slutt blandet mitt callsign med hans, så da jeg lå på right base etter å ha fått klarering til landing, fikk jeg plutselig melding om å snu 180 grader! Jeg skjønte jo at det var feil, så jeg prøvde å si til tårnet at jeg lå på base og snart på final. Kort tid etter fikk jeg beskjed om å stoppe og vente på følgebil. Lattermild forklarte jeg tårnet at jeg faktisk var i lufta og fløy på short final. Fikk da beskjed om å lande på RW36… Skjønner godt at det kan gå litt varmt for de som jobber i tårnet når vi som flyr roter det til. Heldigvis gikk det bra for alle sammen, og jeg fikk en god latter som avslutning på B-blokka!
Lavt skydekke i dag innover landet