Blokk D – Instrumentflyging og forberedelser til skolesjekk
D1 – leksjon 32 – 27.9.2009: På med brillene…
Så var vi i gang med siste blokk. Det blir parallell-kjør mellom blokk C og D nå siden været er en vesentlig faktor for gjennomføring av blokk C. Da er det greit å ha blokk D å ty til om det ikke blir navigasjons-vær.
Været var meldt elendig men viste seg å være kjempebra tidlig på søndags formiddag. Vi var i lufta fem minutt før skjema til kl. 0900 så da skal vi ikke klage.
Denne gangen fikk jeg på meg et par briller med nedfellbar “skygge” som da dekker utsynet mitt framover og til sidene, slik at jeg kun ser instrumentene.
Turen gikk til Orre, og rett etter takeoff på 18 og høyresving mot Vigdel fikk jeg instruks fra Aleksander om å felle ned skjermen og fly på 1000 fot på oppgitt kurs. Så fikk jeg litt instruksjon om standard-rate-sving som vi prøvde ut sammen med et øye på klokka. Ideelt sett svinger en 180 grader på ett minutt med en standard-rate sving. Det stemte jo på en prikk det. Treningen gikk på ulike manøvre som skulle gjennomføres med kun øye på instrumentene. Ikke så veldig vanskelig egentlig, men det var lett å miste fokus og da var jeg med ett ute å kjøre enten opp eller ned, eller avvik fra kurs. Spesielt når jeg skulle prøve litt på ADF’en og VOR’en som er to nye instrumenter for mitt vedkommende (navigasjonsinstrumenter). Da timen var omme skulle jeg fly med skjermen nede hele vegen inn mot Sola og først da jeg lå i en tilnærmet downwind fikk jeg ta dem opp. Da hadde jeg fløyet siste biten ved hjelp av GPS’en og det fungerte det også! Merket imidlertid at det er viktig å ikke holde fokus for lenge på ett instrument (f.eks. GPS’en som i tillegg står litt krøkkete plasssert i forhold til de andre), da går det garantert galt. Korte blikk på hvert instrument er nøkkelen til suksess.
Etter landing hadde vi en lang debrief hvor vi snakket litt om leksjonen som vanlig, tok en blokk-brief samt at vi diskuterte litt videre opplegg. Nå mørkner det fort om kveldene, så det er også noe å ta hensyn til når jeg skal booke fly framover. Nå er det faktisk ikke mer enn 9 leksjoner igjen etter planen, så det nærmer seg…
Det å fly med briller var mye likt som å fly simulator, bortsett fra en vesentlig del som er turbulens og vindavdrift. Mulig en kan sette opp simulatoren til å simulere dette også, det er i hvert fall en vesentlig forskjell. Forøvrig var det nyttig å ha hatt mange timer med simulator for da flyr en omtrent som dette hele tiden siden de visuelle referansene er såvidt mangelfulle. En annen nyttig ting med simulator er å trene på bruken av navigasjonsinstrumenter. Her er sim’en uovertruffen, og de aller fleste punktene lokalt i Norge ligger inne (i Microsoft sin simulator) så det er lett å simulere det en vil oppleve i virkeligheten.
Nå blir det 14 dagers pause da jeg skal på jobbreise neste helg. Så krysser vi fingrene for at været spiller på lag videre også! Dette skriver jeg på fergekaien på Skånevik i et øs-pøsende regnvær… kjekt med åpne nett rundt om 🙂
D2 – leksjon 37 – 24.10.2009: Humpty bumpty…
Denne helga var ikke været helt på min side. Jeg hadde håpet på en solo nav-tur, men pga. mye vind var ikke det aktuelt. Vinden var 130/15, og prognosene var ennå verre ut over ettermiddagen på lørdag med 18 knop og 35 i gust(!), så dermed dro jeg avgårde med tanke på å få instrumentleksjon(er). Søndagen var det spådd dårlig vær så jeg hadde regnet med å dra hjem på lørdagen igjen.
Det var sol og bra vær på Sola, men som sagt en del vind. Vi fløy LN-MTT i dag, litt kjekt for dette er utstyrt med instrumenter for å fly ILS-approach.
I dag tok jeg av “i blinde”! Aleksander styrte pedalene mens jeg styrte resten. Vi tok av på 18 med en del sidevind, så han passet på at vi tracket rett nedover rullebanen mens jeg måtte bruke instrumentene og ta av, legge meg på rett hastighet, mens Aleksander oppga hvilken kurs jeg skulle fly på. Det gikk greit, og om litt var vi klarert inn i Orre for trening. Det hoppet og ristet veldig, så vi prøvde oss på flere høyder for å se om det var bedre lenger oppe. Det var det ikke. Vi fløy litt rundt omkring, dvs. jeg fikk oppgitt kurser jeg skulle fly på, til høyre og venstre. En interessant øvelse var når jeg måtte holde helt for ansiktet for ikke å se noe som helst, så manøvrerte Aleksander litt fram og tilbake, og så skulle jeg ved å kun se på instrumentene avgjøre hvordan vi lå i lufta, dvs. om vi fløy rett fram, eller om vi lå i bank. Siden han – snill som han er – hadde dekket over en del instrumenter, bl.a. horisonten min, så måtte jeg stole på hva hodet mitt følte. For å si det sånn – jeg er glad for at horisonten vanligvis er ok, for det var ikke enkelt å vite hvordan vi lå bare på følelsen! Sanseforstyrrelser kalles visst denne øvelsen, og det stemte bra!
Så spurte Aleksander Sola Radar om vi kunne få fly en ILS-approach med vecoring fra radar-tjenesten inn på RW11. Det fikk vi. Aleksander tok seg av praten på radioen mens jeg holdt meg så godt jeg kunne på de kursene og den høyden vi fikk oppgitt. Vi ble guidet langt til havs for så å komme på en lang base-leg og deretter en tilsvarende lang finale. Jeg hadde jo brillene på så jeg konsentrerte meg om høyde, retning og disse ILS-nålene som angir kursen i horisontal og vertikal retning. Dette har jeg gjort mye på sim’en så prinsippet kjente jeg godt til. Det som var forskjellig her var jo at flyet hoppet og kastet på seg hele tiden slik at jeg hele tiden måtte ligge og korrigere retningen min. Men vi kom da fint inn på finalen, og i 200 fot tok vi en go-around og fikk klarering til en ny ILS-innflyging. Denne gangen var det Aleksander som simulerte radaren, og ga meg mine vektorer inntil vi lå etablert på finale. Da fikk jeg ta av brillene og lande på vanlig vis. Det gikk greit, vi hadde en sidevind ca. 20 grader mot baneretningen. Denne gangen måtte jeg taxe via Hotel, Lima, Juliet og Golf til P13. Dette var nytt for meg så dermed fikk jeg et lynkurs av Aleksander om hvor vi skulle kjøre.
Det ble ikke mer flyging denne helga pga. været, så da ble det hjemme-kveld denne lørdagen, for første gang på svært lenge! På programmet videre nå står det kun en solo lang-nav, to instrumentleksjoner til, skolesjekken og oppflyging! Siden nav-turen er væravhengig har vi bestemt oss for å vente med de siste instrumentleksjonene og se an litt været framover. Det er slik at jeg ikke kan få fly solo hvis det har gått mer enn 3 uker fra forrige flyging (solo eller med instruktør). Går det mer enn 3 uker må jeg ha en tur opp med instruktør før jeg igjen får fly solo. Hvis det nå skulle skjære seg med været framover er det dermed lurt å bruke de gjenværende instrumentleksjonene i forkant av en evt. solo-tur slik at en har noe målrettet å gjøre i “oppfriskingen” før solo-nav. Siden været i hele denne tiden jeg har tatt leksjoner har vært på min side så er jeg sikker på at det ordner seg framover også. Jeg trenger bare én dag med supervær i regionen Stavanger-Bergen før dette er i boks!
D3 – leksjon 38 – 8.11.2009: Mer flyging i blinde
Merker at det er høst og snart vinter. Været er ikke lenger så medgjørlig som det har vært, og dette sammen med at diverse fly ikke er tilgjengelig har gjort at det har vært litt vanskelig å finne tid for de avsluttende øvelsene. Det er helst lang-nav’en som er problem-barnet siden det krever finvær. Men å fly instrumentleksjoner er ikke noe problem selv om det er litt grått, så dermed ble det etter litt omkalfatring mellom fly og instruktører til at jeg skulle fly litt med Pål denne søndagen. Planen var å fly en drøy time instrument, og så skulle jeg fly litt solo-landingsrunder. Været var ok, og det bedret seg gradvis utover.
Denne leksjonen gikk på det samme som tidligere. Vi repeterer stort sett hele tiden nå, noe som kommer godt med. Det går på level flight, svinger til høyre og venstre, oppover og nedover både rett fram og i sving. Glidende overganger mellom stig og synk, høyre- og venstresvinger. Vi hadde også litt slow-flight og simulering av nødlanding før vi prøvde oss på en ILS-approach mot RW11. Her fikk vi så kontrabeskjed fra tårnet, så vi måtte bryte til venstre og lande på RW18 i stedet. Ble litt rot på finalen denne gangen, kom litt for lavt, så skulle jeg korrigere og kom da inn for fort. Fikk tatt meg inn til slutt men det var ikke helt bra nei. Alt i alt var det en fin tur, og Pål var fornøyd med innsatsen min. Han hoppet så ut av flyet og jeg var klar for en solo-tur.
D4 – leksjon 41 – 15.11.2009: Siste instrumentleksjon
Enden er nær. Nei – jeg tenker ikke på at Maya-indianerenes kalender vistnok slutter i 2012, men på at det nå nærmer seg slutten på dette eventyret jeg har vært med på mot PPL-A.
Sidet er krav til et visst antall timer instrumentflyging i D-blokka var målet denne gangen å få fylt opp “timekontoen” for IFR-flyging, og ikke minst gjøre ferdig alt av papirarbeide slik at alt er klart til siste leksjon som er skolesjekken. Jeg mangler 1:50 med IFR for å komme i mål med 5 timer, så i dag hadde vi tenkt å reise opp til Sørstokken på Stord for å slå to fluer i en smekk og trene litt kortbanelandinger også. Dessverre var ikke været helt med oss, og dessuten var tiden litt knapp siden vi kun hadde flyet i to timer, så vi droppet dette og valgte heller å fokusere på lokal-flyging i stedet, og så trene på litt kortbane-landing og take-off på Sola i stedet.
Det var Pål jeg hadde med meg denne gangen også, og vi møttes en time før for å gå igjennom alle papirene og ta en briefing på hva vi skulle gjøre. Pål ringte også til han som skulle ha flyet etter oss og lurte på om det var greit om vi kom inn 10-15 minutter etter tiden, hvis vi måtte strekke litt på tiden for å få til nok timer. Det var greit for han – takk for det 🙂
Heldigvis ble flyet ledig litt før tiden, så da fikk vi tatt av rett etter 12, etter å ha tanket og gjort klart flyet. Jeg skulle ta en short-field-takeoff denne gangen, dvs. med flaps til 10 grader og stige med 59 knop. Det gikk av en eller annen grunn helt i dass… Vet ikke helt hva som skjedde, men jeg fikk ikke flyet til å stige så bratt son jeg ville. Kjempet med stikka, men endte opp med rundt 80 knop i stedet – altså en helt ordinær take-off-speed. Kan hende at trimmen var satt feil, da indikatoren på LN-DAG av og til fusker litt. Vel vel – vi var uansett klarert ut til Orre så da var det bare å sette kursen mot Vigdel og så Reve. Denne søndagen var det voldsomt med “kjatring” på radioen. Det var masse trafikk i lufta rundt Sola og radioen var nesten aldri stille. Alle skoleflyene var i lufta, et par mikrofly drev og surret rundt, jeg observerte også et par andre småfly som drev på rundt der, pluss at det var fallskjermhopping vest for Sola. Heldigvis tok Pål seg av det meste av radio-delen siden jeg skulle fly med briller og fokusere på dette. Det var jeg takknemlig for!
Leksjonen gikk også denne gangen på de vanlig øvelsene vi har drevet med. I starten da jeg flippet ned brillene var jeg litt unøyaktig i det å holde rett kurs og høyde. Jeg overkorrigerte hele tiden og det gir straks uttelling på den negative siden av skalaen. Det blir en slags kjedereaksjon av det, hvor jeg da overkorrigerer tilbake igjen og så har jeg det gående. Jeg merket det selv og tok meg i nakken og lot flyet få roe seg helt, og så begynte jeg å gjøre det instruktøren har lært meg å gjøre. Myke og rolige korreksjoner. Da gikk det bra. Nytt i dag var steiling med og uten flaps – med briller på. Det var ikke noe spesielt i forhold til ellers, så den øvelsen gikk også veldig greit. Det var i det hele tatt en veldig fin tur hvor alt gikk som på skinner. Rolig luft, men litt skyer rundt om så jeg tror Pål geleidet meg litt i sikk-sakk rundt om i treningsområdet for å ikke fly inn i skyene. Jeg fikk også trent på motorkutt og nødprosedyrer med briller på. Det foregikk ved at Pål kuttet motoren i 2500 fot. Jeg foretok da vanlige prosedyrer, dvs. fant rett glidevinkel, prøvde en restart, simulerte nødmelding og briefet passasjerene. Siden jeg ikke så noe var nå tanken at jeg skulle spørre LTT om vektorer for å komme meg til et område som var egnet for nødlanding. Pål var da min LTT og han ga meg vektorer til vi var nede i 1000 fot. Da fikk jeg ta opp brillene – for da var vi liksom klar av skyer. Jeg måtte da finne en egnet nødlandingsplass og gjøre det som måtte til for å komme ned der. “Tilfeldigvis” lå det en mikrofly-stripe til venstre for meg, jeg lå faktisk på en ganske så fin left-base – snille snille LTT. 🙂 Da vi lå i rundt 500 fot på finalen avbrøt vi og steg og brillene kom på igjen.
Da vi var ferdig med IFR-treninga satte vi kursen inn mot Sola via Bryne og Sandnes denne gangen, pga. fallskjermhopperne. Så trente vi litt på short-field-landing med ulike flaps-settinger og dermed ulike glidebaner. Det gikk også veldig greit, og vi klarte å bli ferdige innen tiden vår var løpt ut, så nestemann fikk flyet til oppsatt tid.
Debriefen gikk greit, og dermed var jeg klar for skolesjekken! Pål ringte til Leif skolesjef og vi avtalte at jeg skulle ta kontakt med han direkte når det lå an til å bli bra vær en dag. Da skulle vi også se om vi kunne ta oppflyginga etterpå, om alt klaffet. Veldig greit at de kan gjøre det sånn siden jeg må reise så langt. Det setter jeg stor pris på! Så nå er det bare å sjekke yr.no for finvær og bruke tiden godt på å repetere teorien. Oppflyginga (og skolesjekken) innebærer også litt teori, så det er greit å ha repterert litt på dette. Jeg fikk en del tips av Pål som selv er kontrollant om hva jeg burde fokusere på. Heldigvis er det mye av det stoffet som jeg allerede har lest på. Det er spesielt BSL F og BSL D 3.1 som er viktig stoff å kunne. Ellers er jo all teori i praksis ting en kan blir spurt om så det er jo ikke dumt å repetere det meste en har hatt. I tillegg bør en kunne litt om flyets ytelser, Vx, Vy og slikt. En må ha vært igjennom flyets POH og vite hvor en finner disse dataene, og gjerne ha notert ned viktige tall slik at de er lettere tilgjengelig for en selv. Jeg har laget meg en liten “sjekkliste” som jeg har lagt i en egen lomme på knebrettet mitt hvor flyets vitale data står. Da kan jeg lett finne Vx, Vy og andre tall. Spesielt greit når en flyr flere typer fly vil jeg tro.
D5 – leksjon 42 – 24.11.2009: Skolesjekken…
For å sitere Vømmøl Spellmannslag:
Og så kom den store dagen,
og æ ha så vondt i magen,
men æ toppa ti mæ’n tretten-fjorten pilla.
Og du verden det gikk fort,
ja plutslig va det gjort,
og å æ sto der med eit førarkort!
Det med pillene var ikke sant, men resten passet godt… 🙂
Avtalen med Leif skolesjef var at jeg skulle følge med på været framover og ta kontakt når det så ut til å bli bra vær. Det passet best i uka pga. at det også skulle passe for kontrollanten fra LT. Søndagen så jeg på yr.no at været skulle bli bra på tirsdag. Denne perioden har det vært ekstremvær med nedbørsrekorder, flom og andre vederstyggeligheter, så at det plutselig skulle åpne seg et vindu på tirsdagen var jo helt utrolig! Fikk ordnet med fly (tusen takk til deg som måtte vike!!) og avtale med både Leif og kontrollanten fra LT – Olav Vik. Mandags ettermiddag fikk jeg i oppgave å planlegge en nav-tur til Skien. Mandags kvelden ble dermed tilbragt over kart og utstyr, og til slutt med å lese gjennom deler av teorien atter en gang.
24.11.2009: Oppflyging (Skill-test)
Etter at vi var ferdige med papirarbeidet i forbindelse med skolesjekken (og jeg hadde spist!), kom Olav inn på kursrommet. Han startet med å ta en kort briefing på hva vi skulle gjøre. Siden klokka nå var blitt rundt 13 skulle vi ta en teorigjennomgang først, og så ta resten underveis. Vi måtte fly i 1:30, og siden sola går ned klokka 16 var det bare å stå på! Vi startet med å se på nav-turen jeg hadde planlagt. Den var grei, og han kom med en del gode tips i samband med planlegging av nav-turer. Så kom det jeg grudde meg mest til – teoridelen. Selv om alle eksamener var bestått med god margin, er det fælt hvor fort ting går i glemmeboka. Har lest i bøkene jevnlig etterpå, men det er ikke alt som sitter uansett. Olav er en grei kar, så det meste gikk greit. Det som er fint er at det jeg ikke var helt stø på, det tok han seg tid til å vise meg hvor jeg fant. Dermed ble denne delen også en del av opplæringa og jeg fikk enda litt mer påfyll av kunnskap.
Så tok vi en briefing på hva som skulle skje under den praktiske delen. Det første han sa var at han ikke kom til å sette meg i situasjoner som var “vanskelige”. Poenget med skill-testen var å vise hva jeg kan, ikke å gjøre ting vanskelig. Puh! Jeg hadde jo forventet dette men det var jo greit å få klar beskjed. Planen for turen var å navigere (bestikknavigasjon) nedover til Egersund, så skulle vi fly litt innover landet hvor Olav ville vise meg noen små flystriper her og der som kunne være greie å vite om. Så skulle vi fly tilbake til Orre og trene på manøvre før vi avsluttet med landingsrunder.
Opp tidlig tidlig tirsdags morgen etter en heller urolig natt. Opp klokka 0415 for å nå første ferge 0545 fra Utåker. Regnet bøtta ned på vegen, men værmelderen på NRK kunne melde om at det skulle lette utover formiddagen og bli veldig bra. Da jeg kom til Boknafjorden i åtte-tida lysnet det, og jeg kunne se at skydekket var i ferd med å sprekke opp.
Ankom Sola halv ti. Leif var i lufta allerede med en elev som hadde en (vellykket) solo-utsjekk. Aleksander var på plass og tok en siste avsjekk med meg for å være sikker på at alle papirer etc. var i orden. Så kom Leif, vi tok en kort prat, jeg fikk beskjed om å gjøre klart flyet mens han tok seg av den lykkelige solo-eleven. Tenk – det er ikke mer enn et par måneder siden jeg var klar med solo-utsjekken min! Kjente at nervene hadde roet seg nå.
Leif sa vi skulle fly ned til Orre og trene på manøvre, så trene på noen landingsrunder. Hadde igjen 10 minutter med instrument-tid så det ble på med brillene straks vi var etablert på kurs mot Orre. Turen gikk greit rett og slett. Vi trente på ulike manøvre, stall, sakteflyging, steep turns (opp til 60 grader!) og alle de andre kjente manøvrene. Vi hadde også noen simulerte nødlandings-situasjoner før vi dro tilbake for å ta noen landingsrunder. Skolesjekken ble bestått, så bar det inn for enda mer papirarbeide. Stakkars Leif – en BUNKE med papirer som må fylles ut og kontrolleres. Et voldsomt papirarbeide må til for å få alt i orden. Jeg satt stort sett og så på… etter en stund var alt klart, jeg signerte på papirene, Leif kvitterte ut loggboka mi og attesterte at jeg nå var ferdig, og hadde gjennomført NAK/NLF’s opplæringsprogram til PPL-A. Så var det kun ett steg igjen. Jeg hadde allerede sett at kontrollanten fra LT (Olav Vik) hadde kommet, og han stakk innom slik at vi fikk hilst på hverandre. So far so good… Før jeg fikk gå videre til neste del var både Leif og Olav på meg at jeg måtte ha meg litt mat først. Jeg hadde spist en sjokolade, men det var ikke nok. Leif insisterte på å kjøre og kjøpe mat, men det slapp han heldigvis da det lå noe frossenmat i fryseren til klubben som jeg kunne kjøpe og varme opp. Dermed ble det en matpause før jeg skulle til med…
Flyet var klappet og klart siden det var jeg som hadde fløyet sist. Jeg fikk beskjed om å gå over flyet mens Olav ordnet med noen saker inne i klubbhuset. Da vi startet opp fikk Olav en innskytelse og spurte tårnet om det var lurt å ta landingsrundene nå, før ettermiddagsrushet kom. Det ble dermed til at vi startet med landingsrunder, noe som skulle vise seg å være smart. Det var litt trafikk nå også, men vi fikk gjennomført en del runder uten problemer. Det ble trening med og uten flaps og med og uten motor. Alt gikk greit. Så satt vi kursen sørover mot Egersund. Været var fremdeles ok. Det lå lave skyer innover i landet, og det kom inn skyer sørfra, men der vi var var det greit. Vi lå i 2000 fot sørover og hadde en grei tur. Da vi kom til Eigerøy viste Olav meg først en stripe som lå på et jorde der. Så pekte han på kartet lenger inn og ba meg fly dit. Der var det en mikrofly-stripe på et jorde som skulle vise seg å ha en ganske så heftig innflyging. Pga. all nedbøren og flommen som hadde vært i Egersund denne uka var det ikke lett å kjenne igjen elvene på kartet opp mot det jeg så nede på bakken. Det var vann overalt, jorder var oversvømt og elvene flommet over. Ikke kjekt for de som bor der! Men vi måtte videre, og lenger innover måtte jeg gå ned til 1500 fot pga. skyene. Da vi kom til plassen Olav hadde pekt på tok han over kontrollene og viste meg innflyginga. Tror ikke jeg skal prøve på det med det første. Men artig var det da vi krøp over tretoppene i “gå-fart” med full flaps. Et par hundre fot over stripa fikk jeg ta over igjen og fløy videre opp til 1500 fot igjen med kurs vestover. På vegen var vi innom enda en mikro-stripe som lå inne i samme dalen som den andre. Så var vi ferdige med denne delen og skulle tilbake mot Orre for å trene manøvre. Pga annen trafikk fikk vi klarering til 3000 fot helt sør i området og fikk beskjed om å holde oss rundt Vigrestad.
Vi klarte å komme til 3000 fot innimellom skyene, så dermed ble det stall i alle konfigurasjoner. Fikk også prøve meg på noe nytt, sakteflyging helt over stallgrensa både med og uten flaps, og i sving. Poenget var kun å demonstrere hvor “slapt” kontrollene reagerte når vi var på stall-grensa. Så var det manøvre på vanlig vis: Steep turns, climb og descend, level flight osv. Da vi satte kursen hjemover avsluttet vi med noen nødsituasjoner med nødlandings-øvelser. Alt gikk heldigvis greit selv om det alltids er noe forbedringspotensiale. Fikk noen nyttige tips fra Olav underveis. Ting jeg helt sikkert har blitt fortalt av instruktørene tidligere men som jeg har lært meg til å gjøre på en annen/feil måte etterhvert. Greit å få slike korreksjoner! Skjønte at ting hadde gått bra da Olav sa at vi måtte sette kursen hjemover slik at vi fikk gjort unna papirabeidet før jeg kjørte hjem igjen. På veg inn mot Sola tok vi en instrument-trening hvor jeg fløy på de kurser som Olav ga meg. Til sist fikk vi selvsagt noen minutter med holding over Vigdel pga. et helikopter som skulle ta av, før vi landet trygt på RW18. Da vi taxet av banen og tårnet sa “so long” til oss, svarte Olav til tårnet “hils Leif og si at det gikk bra!” (Leif jobber i tårnet og var på jobb). Straks kom Leif på radioen: “Jeg har fulgt med, gratulerer!”. Så dermed visste hele Sola at det var kommet en ny PPL-A innehaver!
Da vi hadde stoppet flyet vanket det gratulasjoner fra Olav, og inne i klubbhuset hadde Aleksander ventet for å høre resultatet. Fikk gratulasjoner fra de som var i huset, og jeg følte meg utrolig lettet. Var jo sånn sett trygg på at det skulle gå greit, men en vet jo aldri… Så var det atter noen papirer som skulle fylles ut, bøker som skulle signeres, og endelig fikk jeg signert den delen av solo-beviset mitt som heter “Særskilt tillatelse til tjenestegjøring”. Det er en midlertidig PPL-lisens som jeg kan fly på i tre måneder mens jeg venter på at LT skal skrive ut mitt permanente bevis. Så nå er jeg fullverdig pilot og kan fly når jeg måtte ønske.
Klokka var 17 da jeg satt meg inn i bilen for å kjøre hjem. Nå var regnet som var meldt ankommet. Snakk om å ha flaks med været!! Jeg var sliten men ikke trøtt. Ble en pølse og en brus på Mortavika mens jeg ventet på ferga. Så et par kopper kaffe underveis før jeg trillet inn på tunet hjemme klokka 2115. Ble møtt av ellevill hund som synes det var ille at jeg hadde vært borte en hel dag. Torill hadde stekt et LASS med vafler, så kvelden ble avsluttet med kaffe og vafler i sofaen. Gjett hvem som sovnet foran TV’en??
En grei avslutning på en lang dag!
Epilog:
En må vel ha noen visdomsord på slutten. Jeg har nå fått min PPL-A-lisens. Men for å bruke en floskel: Dette er ikke bare en lisens for å fly, men også i høyeste grad en lisens til å lære mer! Flyginga framover blir en lang læreprosess. Jeg har satt meg noen mål videre, det er å ta utsjekk på de nye flyene til klubben med G1000-utstyr, samt å ta utsjekk på LN-JAL som er en Piper Archer PA28. Mørkeutsjekk står også på planen til høsten igjen. Så får vi se hva jeg gjør videre. Har litt lyst til å ta mikrofly-lappen også, men det blir uansett ikke før til sommeren. Må jo også ha tid til å bygge på flyet mitt!
Til sist vil jeg få takke alle de som har hjulpet meg underveis på denne spennende ferden:
Torill – min kone – alltid velvillig og grei når jeg har sagt jeg skulle til Sola (nesten hver helg de siste 8 månedene). Og selvsagt ungene mine som synes at pappa er kul 🙂
Aleksander – min hovedinstruktør – fantastisk positiv, ivrig og dyktig! Har vært tilgjengelig sent og tidlig og alltid på plass. Hadde det ikke vært for han hadde jeg ikke kommet gjennom dette så raskt!
Morten og Pål – også instruktører – har hatt noen timer med meg som har vært veldig nyttige. Svært nyttig å fly med flere instruktører!
Leif – skolesjefen – mitt første møte med SFK som på en særdeles imøtekommende måte satte meg opp med instruktør på rekord-tid. Har senere vært velvilligheten selv når det gjelder å få meg gjennom soloutsjekk og ikke minst oppflyginga.
Olav – kontrollanten fra LT som loset meg gjennom skill-testen på en trygg måte.
Alle de andre i SFK som jeg har møtt underveis
Sist – men ikke minst – alle dere som jobber i tårnet, bakketjenesten og radar på Sola! Alltid hjelpsomme og hyggelige!
Målet med denne bloggen har vært å dokumentere for min egen del alt jeg har vært igjennom, men også å kunne fortelle litt om hva en PPL-utdanning består av på godt og vondt for de som er interessert i å prøve seg. Det er mye arbeid, en må være dedikert til dette i den perioden dette skjer, men det gir uendelig mye tilbake når en endelig er ferdig.
Har dere spørsmål eller kommentarer så send meg gjerne en mail eller legg igjen en kommentar.